Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstedet er et ca. 4 x 4 m stort søkk i svaberget, omtrent 40 m nordvest for Båtevikja (Stakaneset II).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnstedet er et lite søkk i svaberget, omtrent 40 m nordvest for Båtevikja (Stakaneset II).
Området som omfatter R107996 har en utstrekning på ca 300 m i nordlig retning fra kanten av dyrket jord og ca 150-200 m i østvestlig retning. Hulveien, kullgropene og langhaugen F.9 ligger inne i et lite skogholt i den nord-nordøstlige delen av fornminneområdet. Bortsett fra skogholtet preges landskapet av åpne, gresskledte og krattbevokste beiteområder. Grensen i vest går langs kanten av sandbrinken der gravhaugene; F2, F3, F4, F10 og F11 ligger. Fra sandbrinken heller det kraftig ned mot Vorma i vest. I nord og nordøst har området også en naturlig topografisk avgrensning i form av en ravine. I sør og sørøst grenser området til jorder med dyrket mark.
Lokaliteten ligger på 0-1 m.o.h., omtrent 30 m øst for der diabasgangen (brudd IV) går ut i sjøen sørvest på Stakaneset, omtrent 15 m vest for en småbåtkai.
Lokaliteten er knyttet til brudd I nord på Stakaneset. Tilvirknigsavfall og fraksjoner av ubearbeidet diabas ligger spredt i vifteform fra bruddet og ned til sjøen 75 m lenger nord. I strandsonen ligger det eksponert innenfor en strekning på ca. 70 m langs sjøen. Den største funnkonsentrasjonen finnes i en vik nordvest for bruddet og det er dette området som utgjør lokaliteten.
Ved utløpet fra Ormsetvatnet skal det iflg. Lisa Klemetsen ha stått en gamme. Hun kunne ikke gi eksakte opplysninger om plasseringen. Koia sto før hun kom til Fosen, altså før århundreskiftet (før 1900). Tufta ble ikke funnet under registreringer i 1983.
Bruddlokalitet i tilknytning til brudd II på Stakaneset. Bruddet er lokalisert i det øverste partiet av diabasgangen, omtrent 100 m sør for stupkanten mot nord. Funn av en rekke mindre konsentrasjoner med tilvirkningsavfall og ubearbeidet diabas på små flater i berget. Avgrensningen er usikker, men spredningen av avfall tyder imidlertid på at utvinning har foregått innenfor en 50-70 m gangstreking. I den nordre delen av lokaliteten er gangoverflaten horisontal og høyden over havet 130 m. I søndre del av lokaliteten skrår terrenget nedover. Nedenfor en 8 m lang eksponert strekning av diabasgangen, 12o m.o.h. ble det registert funn i prøvestikk og utgjør trolig lokalitetens sørgrense.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet påvist ved funn av bearbeidet flint. Ljosevatnet er et regulert vatn, og registreringen er gjort ved lav vannstand.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av bearbeidet flint ved lav vannstand.
Beskrivelse fra lokalitet:
Reingjerde ved Gåsvatnet
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rett SV for Gåsvatnet hadde det rett etter århundreskiftet vært et langt gjerde bygd av bjørkeris. Dette gjerdet var bygd for å holde dyra samlet pga vargplagen.