Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller, dannet I et område med store bruddsteinsblokker. ca 20 meter vid, og I allefall 10m. dyp. I NV er det trangt mellom gulv og tak, mens det i SØ går dypere inn, men der har det falt ned en del stein fra taket.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
"Einholet 1". Intet kull eller kulturlag å påvise, men en god del skjell og enkelte mulig brente bein. Skal være funnet flint, beinnål og kull her av Soot-Ryen i 1919.
Beskrivelse fra lokalitet:
Haakohallaren. Flott utsikt mot V. Ligger øverst i en vestlig hellende skråning med fantastisk utsikt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Haakohallaren. Steile rette vegger, jevnt smalende innover. Inngangen er 32m. bred.
Beskrivelse fra lokalitet:
"Kuhallaren". Heller i et bredt skar på nordsiden av fjellet. Ligger med god utsikt mot V og SV.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
"Kuhallaren". Heller, ca. 40m. bred og minst 15m. dyp. Tørr og lys flate inni. Mengder av skjell og bein, disse fra både store og små dyr, synlig i dagen, samt noen rester av brent treverk.
Frå Per Fett, 1954: Haug av stein og jord på toppen av ein naturleg haug på Aldalseter eller Øyjordi, ein 450 m o. h., 60-80 m opp og O for stølshusa. Tett tilvaksen med skog og kratt, så det er vanskeleg å gje nøyaktige mål. Er vel ein 15 x 8-10 m O-V, 1 m høg eller vel så det.
I bjerkeskog V for gården ligger: 20 rundhauger og 2 runde, tvilsomme hauger. Flere av haugene er dårlig markert, men godt synlig i terrenget, unntatt de i NV som er overgrodd med brennesle og bringebærkratt. Nesten alle haugene har grop i toppen. 4 er halvt fjernet. Kun et par synes urørte. D 5-22m, h 0,5-1,5m. Ved kontrollregistreringen ble det gjenfunnet 13 gravhauger og to mulige gravhauger. Registreringen var preget av vegetasjon med mye kratt, tildels trær og høyt gress. I V-delen mot bolighuset er det forhøyninger, men ingen klare hauger. Det er mulig at det finnes flere hauger der, som er utgravde og slik forstyrrer bildet. Midtre delen av området er preget av massegraving, stein og jordhauger med rotvelter.
Frå Per Fett, 1954: Røys. Etter Bendixen om lag 12 m i tvm., ligg i ei dalmunning N eller NO for stølshusa. På stølen er fleire stader merke etter gamle åkrar og halvt nedgrodde dyrkingsrøysar. Fine flater og bakkar, litt myrlendt.
Feltet inneheld rydningsrøyser av same type som på Austlandet er datert til førhistorisk tid. Røysene er klårerydningsrøyser som er kasta saman inntil jordfaste steinar.
Denne røysen ligger like S for Fetts fk. 9/1, på den samme kollen. Av størrelse er den like stor som denne, dvs. med en diameter på 12,0 m og en høyde i underkant av 0,5 m. Men denne røysen er mer overgrodd enn fk. 9/1, noe som gjør det mer vanskelig å få inntrykk av røysen. Den ser urørt ut.
Dette er en gresskledt haug, som ligger like ovenfor stølsbygningene (mot N), på åpen gressbakke. Den er ganske vid, men lav. Diameter ca. 10,0 m, høyde ca. 0,5 m. Litt usikker.