Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet påvist ved funn av bearbeidet flint. Ljosevatnet er et regulert vatn, og registreringen er gjort ved lav vannstand.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av bearbeidet flint ved lav vannstand i Ljosevatnet, ligger idag under vann.
På toppen av morenerygg, lengst S: Fornminne 1: Kullgrop. Tydelig i terrenget og klart markert. Rund av ytre form, men kvadratisk Ø-V mot bunnen. Vollen gjennombrudt i en bredde av 30 cm i SØ. Vegskjæring 2 m S for vollen. Ytre diameter 3,5 m, indre mål 1,3 x 1,3 m, dybde 0,5 m. 3 m N for fornminne 1: Fornminne 2: Kullgrop. Uklart markert og lite synlig i terrenget da den er overgrodd med einer. Avlang NØ-SV. Voll i V, N og Ø. Ytre lengde 3 m, indre lengde 1,5 m, ytre bredde 2 m, indre bredde 1 m, dybde 0,4 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Et parti ca 8 m langt og 2 m bredt, med skjørbrent stein. Funn av skifer og kvarts.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
2 stykker skifer, antakelig ikke hugne. Lengder 10,8 og 6,1 cm. Lite avslag av hvit kvarts.
Beskrivelse fra lokalitet:
Der var litt skjørbrent stein og ett kvartsavslag. Vi skar ned i torvkanten. Stikket viste ca 5 cm torv, 2 cm grått utvasket sandlag oppå et brunt anriket sandlag. Under anrikningslaget kom bunnlaget av skifer.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
1 avslag av hvit kvarts. Lengde 5,1 cm.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ligger en samling skjørbrente stein på det øverste partiet av stranden. Dette partiet var delvis dekket av en rot. På oversiden av roten lå en torvflekk. Vi snudde torven. Under lå grå sand og skjørbrent stein. Det var ikke noe kull. Et prøvestikk i den myrete gressbakken bak viste 5 cm tykt torvlag over et grått jordlag med forvitret skifer. Det ble funnet 3 avslag kvartsitt inniblandt den skjørbrente steinen. Ca 60 m Ø for bukten fant vi et kvartsavslag på stranden, som bestod av flisberg.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
3 avslag av lys kvartsitt, 1 av hvit kvarts. Største lengde 5 cm.
Beskrivelse fra lokalitet:
I strandens SV-hjørne av stranden fant vi litt skjørbrent stein. Her tok vi prøvestikk innenfor gressmarken. Stikket viste brun leiraktig sand, intet kulturlag. Vi spadde i torvkanten framme ved grusvollen uten å påvise noe kulturlag. Stikket viste leiraktig sand over skifergrusen. Alle funn ble gjort på grusvollen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn: A) Basisparti av flathuggen pilespiss av lys kvartsitt med rett basis og parallelle, svakt konvekse egglinjer. Fint forarbeidet. Lengde 3,1 cm; bredde 1,9 cm. 2) 1 avslag grå flint, 3 avslag lys kvartsitt. 7 avslag av lys kvarts av den typen som fins på stedet som ganger i skiferberget. Vanskelig å avgjøre om den er intensjonelt spaltet. Største lengde 5,8 cm.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den midterste av strendene hadde skjørbrente stein. De lå i N-enden av stranden som bestod av skifergrus og større stein. Det lå mest stein på nordsiden oppunder skiferberget. Stranden går i retning N-S, er ca 60 m lang og ca 6 m bred. Terrenget skråner slakt innover bak, og vegetasjonen består av gress, bjerk og gran.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
1 avslag av lys kvartsitt. 5 avslag av lys kvarts, derav noen av det stedegne materiale som nevnt under V (108063). Største lengde 6,5 cm.
100 x 120 cm. Kokegropen ble snittet, og viste seg å være 20 cm dyp. Gropen inneholdt en stor mengde skjørbrent stein, hvorav de fleste var på størrelse med en knyttet hånd. Gropens sider og bunn var dekket av et 5-6cm tykt lag med rent kull. Det fantes ikke kull i resten av gropen.
På stølen Hølsete er det registrert eit svaberg med minst 23 skålgroper. Det er ikkje umogleg at ein ved nærare undersøking kan finne fleire. Det er registrert to sett med dobbeltgroper, ei av desse er sett saman av to groper med ei renne mellom, denne er 20 cm lang. Elles måler gropene 6-8 cm i tverrmål og er 1-2 cm djupe. Svaberget er omlag 10x7 m, orientert nord-sør. Gropene ligg innanfor eit område på 4.8 x 2.5 m. Berget er oppdelt i mange avsatsar og hyller, med ei sprekkfylt, knudrete og lavdekt overflate.