Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ca 30 m NV for elven vider vollen seg ut. Stranden er stenete og går en halv meter nokså bratt opp fra vannet til en stenkant. Fra denne stenkanten går terrenget flatt inn mot vegetasjonsområdet 5 m bak. Under grusen og stenene ligger fin grå sand. Vegetasjonen består av mose og strekker seg 5 m SV-over til en fuktig forsenkning. Vi tok et stikk i mosepartiet. Under mosen lå fin leiraktig sand som viste en tydelig podsolering. Det var ikke noe kulturlag, og intet tydet på at det var skyllet inn materiale fra stranden. Vi fant skjørbrent stein over hele flaten mellom stenkanten og mosepartiet. Her fant vi også 2 stykker hvit kvarts, 1 stykke rødviolett skifer. Ingen er sikre avslag.
På lav morenerygg 5 m NV for hytta (3/97): Fornminne 1: Grop 1, tydelig markert i terrenget. Diameter 6,5 m, dybde 1,2 m. Rundt gropa markert voll, ca 1,5 m bred. Gropa er bevokst med bjørk og einer. Gropa er delvis fylt med søppel. 8 m V for hytta, og 2 m SSV for fornminne 1: Fornminne 2: Grop 2, rund, tydelig i terrenget. Diameter 7 m, dybde 1,6 m. rundt gropa er det en tydelig voll, bredde ca 2 m. Bunnen av gropa er kvadratisk. Gropa er bevokst med bjørk og einer. I gropas NØ-lige kant en stor gran. 17 m V for hyttehjørnet: Fornminne 3: Slagghaug, forholdsvis tydelig i terrenget. Høyde 0,3 m. Diameter 4 m. Haugen er bevokst med einer og bjørk. I grop 2's SØ-kant er det nylig anlagt en oppstillingsplass for campingvogner. Oppstillingsplassens NV-kant er 2 m fra gropas voll. Under befaringen 03.07.2008 ble det funnet to stående parallelle steinheller ca 2 meter NV for slagghaug (fornminne 3).
Lokaliteten er teikna i flate og dei funnførande prøvestikka dokumentert. Det vart tatt ein sand/trekolprøve frå prøvestikk 1 - denne viste at laget i prøvestikket ikkje bestod av trekol, men av oske og ørsmå kolbitar. Stratigrafien på lokaliteten er spesiell av di ein her har eit klart markert svart kol/oske haldig lag under torva over eit større område. Det er likevel berre to prøvestikk som er funnførande på flaten. Her er torva vel 10 cm tjukk, medan det svarte laget er mellom 7 og 12 cm. Under dette er det påvist eit utvaskingslag i ps 1. Under dette kjem det to lag med sand. Dei prøvestikka på lokaliteten som ikkje har funn viser og eit kraftig kolhaldig lag. Det er difor nærliggjande å tolke dette som eit mogleg kulturlag, men med få steinartefakter. Området ligg nokolunde ulendt til at ein truleg ikkje har hatt intensiv utnytting av dette området. I dag står det tett skog på området, medan ein før har nytta dette til beite. Lokaliteten er eit markert mørkt sandlag. Her er det finpartikulert kol og oske i massen. I to av prøvestikka er det funne flintavslag. Høgda over havet indikerer ein tidlegneolittisk bruksfase. Ein kan likevel ikkje sjå vekk frå at lokaliteten representerer ein seinare fase.
Den delen av sjakta som inneheld fyllskifta er teikna i flaten og snitta. Dei strategrafiske tilhøva under eitt er svært påverka av ein relativt intenst jordbruk i området. Dette fører til at strukturane mest er vekkdyrka. Struktur 1 er ein liten flekk med trekolhaldig masse i undergrunnen. Denne er vel 20-30 cm. i utstrekning. Massen er svært laus i strukturen og i snittet viste det seg å væra ein svært grunn struktur. Ut i frå at deler av området er dyrka er det rimeleg å sjå denne strukturen som ein naturleg struktur, der massen er fyll etter ein evt. fjerna stein. Struktur 3 er eit markert fyllskifte, der massen er trekolblanda sandjord. Strukturen er ikkje snitta då den ligg delvis inne i grøftekanten. Struktur 4 er eit markert fyllskifte i undergrunnen. Strukturen er relativt stor men har ein meir diffus samansetning med trekol og grå sand. Snittet viser at den grå sanden truleg er eit underliggjande lag. Konsentrasjonane av trekol kjem såleis frå laget over. Om dette er frå ein øydelagt eldstad er vanskeleg å seia noko konkret om. Struktur 5 er likt med struktur fire eit markert fyllskifte i undergrunnen. Strukturen har og ein meir diffus samansetning med trekol og grå sand. Snittet viser at konsentrasjonen av trekol ligg heilt i overflata av strukturen. Trekolet kjem såleis frå laget over. Tolkinga av strukturen er likt med struktur 4, svært vanskeleg. Struktur 6 er eit svakt markert fyllskifte med mørk trekolblanda sandjord. Midt i strukturen er det ein konsentrasjon av trekol. Snittet av strukturen viste at denne også er svært grunn, og at ein eventuell struktur har lege over. Struktur 7 er og svakt markert fyllskifte med mørk trekol blanda sandjord. Midt i strukturen er det også her ein konsentrasjon av trekol. Snittet av strukturen viste at denne også er svært grunn, og at ein eventuell struktur har lege over. Struktur 8 er ein svakt markert struktur samansett av små flekker av trekol og neve store stein. Den er omlag 1 meter lang og 45 cm brei. Snittet viser at ein eventuelt er heilt i botn av ein mogleg eldstad, der hovuddelen er dyrka vekk.
Sjakta er vel 230 m2, der vel 100 m2 hadde strukturar. Det vart etter opprensing av flata i sjakta påvist i alt elleve strukturar. Desse vart teikna inn på planteikningen for sjakta. Strukturane vart og dokumentert i snitt, der dette var råd. Strukturane låg konsentrert til lokaliteten sin nordvestre del. Strategrafien var her todelt med torv og åkerjord over eit undergrunnslag av lys gul sand. Deler av sjakta viste at ein hadde sterke inngrep i form av kraftige dreneringsgrøfter. Struktur 1 ligg lengst søraust i sjakta, der denne smalnar inn. Denne er eit mest rundt fyllskifte i undergrunnen. Ved snitting viste den seg å væra svært grunn og vanskeleg å tolka som sikker struktur. Struktur 2 er og ein rund struktur på vel 50 cm i diameter. Strategrafien i snittet viser ei lagdeling, der ein har eit lag av grå kvit sand i blanda eit lag av moldjord. Dette gjer det vanskeleg å ta stilling til om fyllskiftet representerer ein reell førhistorisk struktur. Struktur 3 er eit svakt markert fyllskifte i overflata av sjakta. Ved undersøking viste det seg at denne likt med struktur ein var svært grunn og må difor tolkast som ein rest frå laget over. Struktur 4 er ein del av ein sirkel eller ein noko oval krets. Denne er klart markert i overflata på undergrunnen. Utstrekninga som var synleg i sjakta er vel 4 meter, der ringen er vel 25- 30 cm brei. Snittet viser at ringen har ei spiss form og strekker seg 13 cm. ned i undergrunnen. Denne strukturen kan vanskeleg forklarast gjennom naturlege prosessar eller gjennom nyare tids dyrkingsmetodar. Strukturen må difor sjåast på som ein mogleg førhistorisk struktur av noko slag. Struktur 5 er eit svakt markert fyllskifte i overflata av sjakta. Strukturen ligg og tett ved ei dreneringsgrøft og delvis inn under grøftekanten slik at undersøking med snitting ikkje vart gjort. Struktur 6 er ei oval nedgraving på vel 1 meter i lengd og 40 cm brei. Strukturen er klart markert i overflata med ei mørkt kolhaldig lag. Profilen viser at den er vel 23 cm djup. Forma er avrunda i begge retningar og sentrert. Litt forskyve for midten av halvsirkelen ligg det ein stein 15x10 cm. Strategrafisk ser ein at strukturen skjer igjennom dei underliggjande laga, der grensa mellom undergrunn og struktur er svært skarp. Frå strukturen vart det tatt ein 14C-prøve for datering. Dateringsmaterialet vart tatt frå eit avgrensa område i snittmassen, då ytterlegare graving i strukturen ville øydelegge ein eventuell vidare undersøking. Lokaliteten vart undersøkt nærmare av Bergen Museum i 1998 utan at dette gav nokre fleire resultat.
Sjakta er teikna i flaten i skala 1:100, der alle strukturar er teikna inn og dei nyare tids dreneringsgrøfter. Strukturane er igjen dokumentert i 1:20 skisser både i flate og profil. Strategrafien under eit er delt mellom torv og dyrkingslag og undergrunn. Undergrunnen er i søraustre del raud-orange på farge, medan den i nordvest er grå og noko meir steinete. Klart markert fyllskifte i overflata, mest heilt rund og omlag 50 cm. i diameter. Fyllmassen av grå kolblanda sand. Snittet viser at strukturen er vel 10 cm djup og flat i botn. Nedgravinga minner mykje om eit stolpehol. Struktur 4 er eit klart markert mest rundt fyllskifte i overflata. Omkrinsen er vel 65 cm. Profilen viser at nedgravinga er vel 15 cm. djup. Ut i frå profilen er det ikkje råd å avgjera kva strukturen representerer. Struktur 5 er eit klart markert fyllskifte i overflata. Omrisset er likevel noko vanskeleg å avgrensa, då deler av strukturen er svært grunn. Utstrekninga på strukturen er vel 160 cm. medan djupna er berre 4-6 cm. I deler av strukturen er det noko småstein. Dette saman med flekkvise konsentrasjonar gjer det mogleg å tolke denne strukturen som ein eldstad, der øvre del er bortpløgd. Struktur 7 er eit noko rektangulært fyllskifte klart synleg i overflata. Utstrekninga er på vel 40 cm. i lengde og 30 cm. i breidd. I den nordvestre delen av strukturen stikk det opp ein flat stein, som kan tolkast som ein skoningstein. Profilen viser at fyllskiftet strekker seg vel 10 cm. ned i undergrunnen. Under dette har ein eit lag av lys sand. Snittet viser at nedgravinga er flat i botn og rett i kantane. Dette gjev grunnlag for å sjå struktur sju som rest av eit stolpehol. Struktur 8 er eit klart synleg fyllskifte, det er rundovalt med måla 60x55 cm. Fyllmassen er gråbrun, feit sandjord, med noko trekol i. Profilen viser at botn på nedgravinga er mest flat og der sidene er rette. Dette gjev igjen grunnlag for å sjå denne strukturen i samband med nedre del av eit mogleg stolpehol. Struktur 10 er eit klart markert fyllskifte. Her er stein og trekol like under dyrkingslaget. Deler av denne strukturen ligg framleis under grøftekanten, slik at det ikkje er gjort noko fleire undersøkingar av strukturen. Struktur 11 er ein flekk med kolhaldig jord, vel 50x40 cm. i utstrekning. Denne vart ikkje undersøkt vidare då omfanget av undersøkinga ville verte for stort. Struktur 12 er ein flekk med kolhaldig jord omlag 60x40 cm. i utstrekning. Denne vart ikkje undersøkt vidare då omfanget av undersøkinga ville verte for stort. Struktur 13 er ut i frå overflata her tolka som eit mogleg stolpehol. Denne vart ikkje undersøkt vidare då omfanget av undersøkinga ville verte for stort. Struktur 14 er ut i frå overflata her tolka som eit mogleg stolpehol. Denne vart ikkje undersøkt vidare då omfanget av undersøkinga ville verte for stort. Struktur 15 er eit markert fyllskifte. Strukturen har form som ei grøft som går i vinkel. Strukturen kan ha samanheng med struktur seksten, som ligg noko lenger sørvest. Grøfta vart ikkje undersøkt vidare då omfanget av undersøkinga ville verte for stort. Struktur 16 er eit markert fyllskifte, noko langstrakt og forsvinn inn i kanten av sjakta. Breidda er 35-40 cm mest over det heile. Massen synest å væra av same konsistens som i struktur femten. Strukturane utgjer truleg fleire einingar, det er oppdaga to sikre eldstader og fleire stolpeholnedgravingar. Ein kan likevel ikkje setja desse i umiddelbar samanheng med kvarandre gjennom ein indre orden. Strukturane 15 og 16 er nokre grunne grøfter som går på tvers av dreneringsgrøftene, desse kan ut i frå for og plassering tolkast som spor etter ein eller fleire huskonstruksjonar. Det høge talet strukturar gjorde det naudsynt å gjera ei prioritert undersøking strukturane. Strrukturane med nummer 10 og nedover er såleis ikkje undersøkt. Desse har i flata då same form som dei andre og er truleg strukturar på lik linje med nummerane 1-9. Struktur 5 - eldstad viser ei datering til førromersk jernalder med ei datering til 395 BC. Dette viser at ein har minst ein fase representert i området. Resultata frå andre lokalitetar gjer det truleg med eldre fasar representert, t.d. kan flateretusjeringsavslaget funne i struktur 5 væra frå ein eldre fase.