Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys: ligger på toppen av berg bakken (kolle) og er bygget av mellom stor steiner. Dimensjoner er ca. 8. meter i diameter og ligger ca. 10 meter østover av gravrøys # 108135
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøys 1: ligger på toppen av berg bakken (kolle) og er bygget av mellom stor steiner. Dimensjoner er ca. 8. meter i diameter og ligger ca. 10 meter østover av gravrøys 2.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys ligger på toppen av berg bakken (kolle) og er bygget av mellom stor steiner. Dimensjoner er ca. 6 meter i diameter og ligger ca. 10 meter vestover av gravrøys # 108134.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøys 2: ligger på toppen av berg bakken (kolle) og er bygget av mellom stor steiner. Dimensjoner er ca. 6 meter i diameter og ligger ca. 10 meter vestover av gravrøys # 108134
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en hulvei.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hulvei. Hulveien fremstår som en fordypning i terrenget. Orientering N-S. I nordenden "svinger" den litt grunnet terrenget. Hulveien er relativt tydelig markert. Mål: Lengde 44 m. Bredde 2,5-3 m. Dybde 0,75 m. Jernalder/middelalder?
Torvkanten står ca 0,50 m fra strandnivået. Sjøen har gravet inn under torven. Det er mye skjørbrent stein spredt utover stranden. Prøvestikk i torvkanten helt NNV i viken viste 20-30 cm torv, 5-7 cm grått utvaskningslag på brunt anriket underlag. Et prøvestikk 20 m lenger SSØ viste samme lagdeling. 2 m ØNØ for siste stikk var det 10 cm fett torvlag, 4 cm grå utvasket skifer oppå brun anriket skifer. 2 m ØNØ for dette stikket igjen, lå det noen skjørbrente stein i utvaskingslaget. Vi tok en mengde flere prøvestikk i området uten å spore noen tegn til kulturlag. Stikkene hadde gjennomgående ca 10 cm fett torvlag, ca 4 cm grå utvasket skifer på brun anriket skifer. Fra pynten SSØ i viken dreier stranden Ø-over. Stranden består av fin skifergrus ca 30 Ø-over før den smalner av og skiferberget kommer helt ut til vannkanten. Her lå det skjørbrente stein opp mot kanten av vegetasjonsområdet. Prøvestikk i torven bak viste ingen antydning til kulturlag. Det ble funnet avslag av lys bergart, største lengde 3,3 cm, mot pynten i SSØ.
Prøvestikk inne i vegetasjonsområdet viste ingen antydning til kulturlag. Gjennomgående fikk vi 15-20 cm torv med formuldede røtter, cm 5 cm veldig fet torvjord over 3-5 cm grått utvaskingslag av skifer og et underlag med brun anriket skifer. Det lå noen få skjørbrente stein i NNV-enden av stranden. Funn: a) Tilnærmet firkantet skraper med utbuet egg, av hvit kvarts. Største lengde 2 cm. b) 1 avslag av grå flint. 2 små usikre avslag av hvit kvarts.
Det lå skjørbrente stein ca 13 m bortover langs stranden som førte SSØ-over. I denne siste retningen lå det særlig mye skjørbrente stein opp mot torvkanten. Det ble også avdekket skjørbrente stein i stikkene langs torvkanten. Vi tok en mengde stikk inne i vegetasjonsområdet, men fant ingen spor etter kulturlag. Stikkene viste gjennomgående 25 cm torv, som var svært mørk og fet de siste 10 cm, 2-3 cm grått utvasket skiferlag oppå brunt anriket sand- og skiferlag. Funn: a) Basisparti av pilespiss av rødviolett skifer, av Pyheensiltatypen. Lengde 5,5 cm, bredde 1,7 cm. b) Stort skiferstykke, nå i 2 deler, lengde 12 cm. Noen mindre skiferstykker.
Bakgrunn: Harald Jacobsen var sommeren/høsten 1996 på befaring med Odvar Stensrud fra Statskog i forbindelse med beiteutvisning til Ole Bjørn Før på Lomtjernstølen S745. Det ble påvist ei rekke med dyregraver i beitets østlige del. Beitet ble derfor flyttet vestover. Stensrud og fjelloppsynsmann Harald Ranum var på fornyet befaring 15.10.1996. Befaringen kom i stand for å avklare forholdet mellom justert beite og rydding av dette og gropene Stensrud og RAddum hadde observert. Videre var det viktig å vurdere om og hvordan kulturminnene kunne ryddes og hvilke som ville være best egnet for dette. Befaringen kom i stand 30.6.1997. Med på befaringen var Ole Bjørn Før, Olav Før og undertegnede. Fornminne: Jernvinneanlegg (R2). Blir liggende utenfor beitet i og med justering av dette. Jernvinneanlegget ligger forholdsvis nær stølsvegen og er lett tilgjengelig. Gjennom jernvinneanlegget går en vedveg som brukes av enkelte folk fra bygda.
Prøvestikkene vi tok inne i vegetasjonsområdet viste ingen tegn til kulturlag. I stranden lå noen stein som muligens kunne være skjørbrente. Det ble funnet ett kvartsavslag og ett stykke brent flint. Funn: 1 avslag av hvit kvarts. 1 avslag av lys bergart. Begge er usikre.
Bakgrunn: Harald Jacobsen var sommeren/høsten 1996 på befaring med Odvar Stensrud fra Statskog i forbindelse med beiteutvisning til Ole Bjørn Før på Lomtjernstølen S745. Det ble påvist ei rekke med dyregraver i beitets østlige del. Beitet ble derfor flyttet vestover. Stensrud og fjelloppsynsmann Harald Ranum var på fornyet befaring 15.10.1996. Befaringen kom i stand for å avklare forholdet mellom justert beite og rydding av dette og gropene Stensrud og RAddum hadde observert. Videre var det viktig å vurdere om og hvordan kulturminnene kunne ryddes og hvilke som ville være best egnet for dette. Befaringen kom i stand 30.6.1997. Med på befaringen var Ole Bjørn Før, Olav Før og undertegnede. Fornminne. Kullgrop (R5). Det ble søkt etter slagg rundt gropa uten at funn ble gjort. Kullgropa blir liggende innenfor justert beite. Moreneryggen den ligger på, er bevokst med spredte bjørker og einer. Ifølge Før vil mesteparten av vegetasjonen på den delen av moreneryggen R5 ligger, bli stående for å skjerme mot været fra nordvest. For øvrig vil det først og fremst være aktuelt å fjerne einer og eventuelt annen undervegetasjon. Det var enighet om at all vegetasjonen i kullgropen og på vollene skulle bli stående. Eventuell kjøring i forbindelse med rydding for øvrig må ikke skje nærmere R1 og R2 enn fem meter.