Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På åsryggene som følger langsmed sundet på SØ-siden skal det være over 20 dyregraver hvorav 16 ble registrert av oss.
25 fangstgroper registrert i 2008. Disse er lagt inn som enkeltminner.
Området er del av Oternessundet; Lierne Kommunes "Fotefar mot Nord"
Det vart i 1996 tatt 2 prøvestikk på lokaliteten, eit er tatt inne i rommet og eit er tatt utafor steinane. Prøvestikket med trekollag er dokumentert gjennom teikning. Lokaliteten er som eit heile dokumentert gjennom teikning i skala 1:100. Det er tatt ein kolprøve Beta-100873 for radiokarbondatering av laget. Stratigrafien viser at kollaget ligg svært djupt. Eit prøvstikk utafor steinane viser at kollaget (lag 3) er avgrensa til området under henget, det er meir uvisst om det strekker seg inn under steinblokkene. Lokalitetsområdet er lite og godt verna av steinblokkene kring. Ein har såleis ei relativ uforstyrra lagdeling. Lokaliteten er spesiell i og med den markerte avgrensinga ein har av kollaget. Ein kan nærast sjå hellaren som ein opphaldsplass/buflate. Dateringa viser at aktiviteten kan knytast til slutten av eldre jernalder. C14-prøva vart datert til 1610 +/- 80 BP.
Det er tatt to funnførande prøvestikk på lokaliteten, desse viser ein noko ulik strategrafi. I begge prøvestikka har ein ei tredeling av laga, men i ps 2 har ein ei meir markert trekollinse (lag 2) enn i ps 1. I prøvestikk nummer 1 har ein eit mørkt humuslag blanda med trekol. Då det var funn i begge prøvestikka kan det væra rimeleg å sjå trekolet i samband med eit kulturlag. Lokaliteten er teikna i flate og positive prøvestikk er dokumentert i profil. Lokaliteten ligg på ein flate oppå bergkammen som omkransar innmarksområdet. Med ei høgd på 14 meter får lokaliteten ei plassering i tid til tidsrommet seinmesolitikum/tidlegneolitikum. Fråværet av rhyolitt gjer at ei truleg plassering vert i siste del av mesolitikum.
Det vart i 1996 tatt 8 prøvestikk på lokaliteten, der dei funnførande er dokumentert i profil, vidare er lokaliteten teikna i flaten. Frå prøvstikk 4 er det tatt ut prøve frå kulturlag til radiokarbondatering. Stratigrafien på lokaliteten er nokolunde sams over heile flaten. Prøvestikka 1- 4 viser at det er i hovudsak våt torv i toppen. Under dette kjem det eit eller fleire lag av grov sand - grus. I dette laget er det observert trekol i ps 1-4. I ps 5 er det ikkje observert trekol, men gjort funn. Det er rimeleg å sjå funna og den trekolblanda grusen i samanheng med eit kulturlag, som strekker seg over store deler av flaten. Funnstaden synest å væra lite utsett for dyrking. Dei topografiske tilhøva gjer at dette området truleg har vore nytta til beitemark, området er alt i dag svært fuktig og høg vassføring kan føra til lokale lagforstyrringar noko som lag 2 i ps 3 kan vise, då ein her har eit sandlag under topptorva, men over det våte torvlaget under. Lokaliteten inneheld fleire råstoffgrupper, men ikkje rhyolitt. Med ei høgd over havet på vel 14,3 meter kan lokaliteten plasserast til siste del av mesolittikum.
Det er tatt 8 prøvestikk på lokaliteten og prøvestikk nummer 3 er dokumentert i profil. Lokaliteten er så teikna i flaten. Lokaliteten er klart avgrensa i flaten gjennom fleire prøvestikk. Berre eit (ps 3) var funnførande med pimpstein. Lagdelinga viser eit relativt tjukt klart markert kollag vel 16 - 20 cm under overflata. Dette laget er vel 7 cm tjukt (i ps 3, mindre kraftig i utkantane). Laget ser ut til å væra relativt intakt i delar av området, då grensa mellom dyrkingslaget over er klar og godt markert. Området er i dag beite/slåttemark. I prøvestikk 5 er det meir stein i trekollaget, prøvestikket ligg på ein svakt markert forhøgning i terrenget på kanten av terrassen. Flaten lokaliteten ligg på har god drenering og ligg sentralt i høve til ferdsel vest og nordover på øya. Funn av pimpstein i markert og avgrensa kollag gjev grunnlag for å sjå dette som eit kulturlag. Prøvestikk 5 viser ei større mengd stein blanda med trekolet. Dette kan sjåast som ein utkant av ei eventuell buflate. Dateringa frå laget viser at ein kan knyta aktiviteten til yngre bronsealder sin siste del. Trekollaget er datert til 2530 +/- 70 BP.
2024: Lokaliteten låg feil plassert i terrenget jf. registreringsrapporten. Retta.
Ligg mellom Fetts fk. 1/1 og 1/2. Ei røys av stein som fleire ser som natur (Fett 1969, Fasteland 1983). Topografisk kan ein likevel ikkje kunne sjå denne røysa som naturleg, men vil helst væra lagt opp av menneske, anten som gravrøys eller rydningsrøys. I dag var det ikkje råd å sjå noko som helst då området var heilt tilvakse med ungskog som bør fjernast.
Fornminne: Steinalderlokalitet. Lokaliteten ligger i et lite søkk i ulendt terreng. Det kan ligge flere slike lokaliteter i nærheten. 1 prøvestikk med ca 4 stykker kvartsavslag, 1 stykke kvartsittavslag og mye skjørbrent stein. Forslag på utstrekning er basert på terrenget, men lokaliteten kan godt være mye større.
Kompassrosen på toppen av Grotevarden er delt i åtte deler, og alle åtte strekene måler 10 cm fra sentrum til yttersirkel (se skisse og fotografier). De to skålgropene ligger 10 cm vest for kompassrosen. Begge gropene har en diameter på bare 2 cm, og er hogd ca 1cm ned i fjellet. Signaturen HSS 1807 ligger 5 cm vest for gropene igjen, der fjellet begynner å helle loddrett. Bokstavene og tallene i inskripsjonen er alle omkring 5 cm høye. Her stod en optisk telegraf under Napoleonskrigen og en bygdevete for strandstedet Skjernøysund.
Ghattas Sayej (AFK) befarte område med Skjernøyhistorielag i november 2021 og tok bilde av kompassrosen, se i bilder nedenfor.
På den sørøstligste toppen på Havnerøy er det hugget inn to kompassroser, samt et våpenskjold med bumerke og årstall. Kompassrosene ligger ca. 20 meter fra hverandre på fjellryggen som utgjør toppen. Våpenskjoldet ligger helt inntil den sørligste kompassrosen. Den nordligste kompassrosen er 8-delt, er ikke utstyrt med yttersirkel eller bokstaver ved himmelretningene, og framstår som ei stjerne på fjellet. Strekene måler 13-17 cm ut fra sentrum, men er vanskelige å avgrense nøyaktig på grunn av fjellets utforming og forvitring. Det kan se ut som enden av sørstreken er markert med en 1-2 cm lang tverrstrek, men denne kan også være naturskapt. Den sørligste kompassrosen har lik utforming som den nordligste. Også her er strekene vanskelige å avgrense nøyaktig, men de strekker seg synlig 12-15 cm ut fra sentrum. Helt inntil kompassrosen, og på dennes vestlige side, er det hugget et våpenskjold inn i fjellet. Selve skjoldet er 49 cm høyt og 43 cm bredt, og rammer inn et 21 cm høyt bumerke formet som en B med en vertikal strek igjennom. Over skjoldet er årstallet 1618 hugget inn. Streken i alle inskripsjonene er ca 1cm bred. Står en ved den nordligste kompassrosen og ser sørover, vil en få den sørligste kompassrosen og en steinvarde lenger sør, helt ute i havgapet, på rett linje.