Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Det er sett minst 4 bågåstø i lokaliteten som er de vestligste registrerte bågåstø innen feltet.
På kartblad Eresfjord 1320 III, hos Møre og Romsdal Fylkeskommune sitt arkiv, har Øystein Mølmen markert at det skal være 19 bågastø i området. Har ingen fleire opplysningar enn det, men kartoversiktane er nyare enn Snøhetta-registeringane.
Beskrivelse fra lokalitet:
To gravhauger tett inntil hverandre.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Berg 1928: 12 m i diameter, 1 m høy. Heen et al 1969: ca 10 m i diameter.
Det er sett minst 10 bågåstø nær brekanten, og er hittil det største bågåstøanlegg som er funnet innen feltet. Hausten 2014 blei det funne ein bit av eit reinsdyrhorn samt ein pinne nær breen.
Haugen målte NØ-SV ca 5 m i diameter, Ø-V 9 m. Det hadde vært gravd i denne haugen, men i følge Jakob Ness, på Lia, skulle haugen ikke være kjent fra før.
4 fangstgraver, 1 bågastø. Fangstanlegget har direkte tilknytting til reinens trekk til og fra Grønbotn og nordenforliggende områder i første rekke Grøttabotn. Gravlokaliteten ligger på skyggesiden. Sammenlignet med øvrige fangstanlegg så langt vest, er dette anlegget det nest største i denne delen av Snøhettafeltet, - Øystein Mølmen.