Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ligger på et platå op mot Høyåaheia i øst, mot vest avgrenses den av en liten fjellknaus. I nord faller landskapet bratt ned mot Tromøyesund. I sør var det en bukt i yngre steinalder. Det ble funnet 1 flintstykke, tapt.
Ålmannevegen Haukeligrend ¿ Fjellheim (6 km) ¿Slepa starter ved gården Utgard i Haukeligrend, den går opp Hovsdalen, til Sylvroi og videre til Rafdalsmoen. Herfra går den videre til Fjellheim og Botn skysstasjon. Slepa er synlig som en enkel sti.¿
Merk: Lokaliteten er oppdatert etter befaring og innmåling av delstrekning 10.10.2014 ved Telemark fylkeskommune. Se enkeltminner for ytterligere beskrivelse. Ålmannvegen er en del av de gamle såkalte Nordmannslepene. Dette var ferdselsårer for folk og fe med røtter tilbake i førreformatorisk tid. Nordmannslepene var, og fremstår i dag der de ennå er bevart, som smale tråkk og stier. Disse stiene går gjerne i flere parallelle løp på deler av strekningene. Ettersom det også i dag ferdes både turfolk og husdyr på fjellbeite i området er det vanskelig å avgjøre med sikkerhet hva som skal tolkes å være videre bruk av Ålmannvegen og hva som er helt nye stier og tråkk. Blant annet av denne grunn er Ålmannvegen i stor grad unøyaktig kartfestet. Disse ferdselsårene er til dels lite konkretisert slik de per i dag er registrert i Askeladden.
Beskrevet av Eidsten og Roland 05.08.99 Bispeveien Tveit ¿ Skykkjedalen ¿Slepa snor seg i sikk-sakk opp den bratte lia fra Tveit og fortsetter inn i Skykkjedalen. Herfra skal den ha gått videre gjennom Isdalen, til Sysenvatnet (neddemt), gjennom Kjeldedalen og ned til Halne. Opp lia fra Tveit er slepa veldig tilgrodd. Det burde vært rydda. Den er synlig som en sti, 40 cm bred, varierende dybde. Store partier av slepa består av trappetrinn, og spesielt mellom de to store bekkene. Enkelte steder er dette store heller, mens andre steder er det naturstein. I de bratteste partiene er den også oppbygd med 1 m høy mur i vidden.¿
Beskrevet av Roland, Iversen og Eidsten 06.08.97 Ustetind ¿ Tuftebrui ¿Gikk opp NV-SØ gående traktorvei som var stengt med bom. Traktorveien lå ca. 4 km før Tuva turisthytte. Ca. 500 m Ø for Ustetind kom vi inn på turveien til Tuftebrui. Denne veien var merket både med T og N. Denne stien var godt vardet/ merket og lett å følge. Stort sett et bredt tråkk som var 5-10 cm dypt. Etter ca 1 km kom en varderekke inn på stien fra V/ NV. Denne besto av ca. 10 varder, og vi fulgte denne til vi så ned mot Ustaoset. Spor etter overgrodde tråkk enkelte steder, ellers totalt usynlig hadde det ikke vært for vardene. Lengde ca. 500 m? Fulgte deretter turstien videre mot Tuftebrui. Fra 1300 m koten ble stien mer nedtråkket og fulgte stort sett ett tråkk som var 30-40 cm bredt og 5-20 cm dypt. Meget bratte og smale partier langs enkelte steder av løypa.¿
Strekningen Mæland - Litlos. Beskrevet av Iversen, Eidsten og Roland 26-27.08.97 Hærevarden ¿ Tyssevassbu: ¿Slepa er delvis synlig som sti, ca 30 m bred og 2-5 cm dyp. Jordsmonnet er så tynt at det er bare løsmasser i grunnen. To steder var det imidlertid flere far.¿ Tyssevassbu ¿ Bykset: ¿Slepa er delvis synlig som sti, ca 30 cm bred og 2-5 cm dyp, men det er for det meste bare stein i grunnen slik at det vanskelig kan dannes tråkk. En må over mange snøfonner.¿ Bykset ¿ Litlos: ¿Etter Bykset kommer slepa inn i et område som er grønnere og har mer jordsmonn enn tidligere, noe som også betyr at stien blir mer synlig. Den er 30 cm bred, og noen steder så mye som 25 cm dyp, men som regel 5-10 cm. Noen få steder har den flere far, bla S for Børvehallet og på vestsiden av Nonskardvann.¿
Beskrevet av Iversen, Eidsten og Roland 23-26.07.98 Saltpytt ¿ Ulvesanden ¿Fra N til Ø Saltpytt er slepa en sti som er lett å følge; er vardet med små varder ¿ hodestor stein oppå flyttblokk. Fra Ø Saltpytt er slepa en vanlig sti. Ca 15 cm bred og litt nedtråkka. Den går i skardet mellom Grothalsen og 1383-høyden. Like S for 1383-høyden står en sæeregen varde oppå en bergknaus; to reiste markante stein, begge er 80 cm høye, men den ene er plassert lavere enn den andre. Slepa passerer i 3 tydelige tråkk nedenfor bergknausen. I foten, og vest for 1383-høyden var det 4-5 parallelle tråkk som var veldig tydelige. Mellom 1410-høyden og 1383-høyden er det storsteinet ur, men det er satt opp varder slik at det er lett å se hvor en skal gå. Mellom denne ura og Starraslekja heller terrenget slakt nedover, og her er det lite synlige tråkk. Vadestedet over Starraslekja er greit. På N-siden av Starraslekja er slepa tydelig og i foten av Vardenutane er den godt nedtråkka. Herfra kommer man inn på Ugleflott, hvor slepa i partier er veldig godt synlig; på det bredeste 25 m. Like Ø for Ugletjønn er det et parti med mange far, på det bredeste 11 far a 9 m. Alle furene er gjengrodde og det er ingen spor etter slitasje av bruk i dag. Alle vardene er enkle; en stein oppå en større, men alderen er usikker.¿ Ulvesanden ¿ Bjønna ¿Gjennom Vestre Haugedalen er slepa bare delvis synlig i partier. I et parti er det flere far i en bredde av 24 m (koord 0421375.6648225). Over Haugedalsbrotet er den utydelig og vanskelig å finne. Fra Ø-siden av Brutjønnane er det mulig å følge ei varderekke til Brasfetåi, men det er ikke noe tråkk her. På V-sida av Brasfetåi går slepa ned til Storlega. I dette partiet er den en synlig sti som er lett å følge, men fra Storlega og til vadestedet i Bjønna er det ikke mulig å finne noen sti fordi det er så overgrodd av kratt.¿ Jakobsbu ¿ Hovlandsnuten ¿Fra Jakobsbu og inn i Jakobsbudalen er slepa synlig som en stiplet sti, men den er stedvis vanskelig å finne fordi det er så overgrodd med kratt. I partiet Ø for Hovlandsnuten er det mye myr, men ved å følge vardene kan man gå trygt over. Slepa er bare delvis synlig, men vardene ligger tett. Slepa dreier på N-siden av Hovlandsnuten. Over en strekning på 2 km står det 35 varder, og dette viser hvor viktig det var at vardene sto tett.¿ Hovlandsnuten ¿ Belebotn ¿Slepa er godt synlig hele veien og ikke vanskelig å følge. Den er 30-40 cm bred og varierer noe i dybde, fra 5 til ca 15 cm.¿ Bitdalen ¿ Rauland ¿Slepa går fra Bitdalsdammen, forbi Briskeroe og ned til Reinarvadet. Herfra går den opp lia og treffer bilveien. Den følger bilveien fram til Sveigen, der slepa et kort stykke ligger V for bilveien. Deretter følger de to traseene hverandre før de igjen skiller lag ved Ljoså. Slepa ligger Ø for bilveien og følger elvebredden. Slepa passerer gjennom Spjotar og Tverrakvålen og kommer inn på bilveien igjen ved Skulestaul. Ved Listaul ligger slepa Ø for bilveien og går direkte ned til Mostaul, som var markedsplass før Åmyri. Partiet fra Bitdalsdammen til Briskeroe er sti. Fra Briskeroe og forbi Reinarvadet er slepa i bruk av rideklubben, og bærer preg av det. Fra Reinarvadet og sørover har slepa en eller annen gang blitt omgjort til kjerrevei, og den er 2-2,5 m bred og overgrodd. De brukte denne slepa for å kjøre opp til stølene i Bitdalen.¿