Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Spor fra bosetning- eller aktivitetsområde. Det ble tatt 18 prøvestikk, hvorpå 17 inneholdt flint og kvarts/bergkrystall. I 7 prøvestikk er funnene gjort i matjord, i 2 er de gjort i grus. 7 prøvestikk hadde et lag av kull som funnene ble gjort i tilknytning til. Dette laget var tykkest, ca. 10 cm, i prøvestikkene Ø på lokaliteten, og ble tynnere lengre V , S og N på platået.
Beskrevet av Iversen og Roland 05.08.98 Strekningen Fågerlie ¿ Heimste Hadlaskard ¿Fra Fågerlie går slepa opp like bak den nordligste av de 3 hyttene på N-siden av elva. På toppen av denne skråningen står det en varde. Slepa er tydelig nedtråkka og overgrodd. Den fortsetter langs 1100 m koten, og stedvis er det 2 dype far. Ved det lille tjernet er det mange far i 10 m bredde. Den følger en tørr rygg før den dreier brått mot S før Gorrtjernet. Slepa er veldig overgrodd, men det er mulig å finne den. Det er satt opp små varder langs stien. Den passerer gjennom vollen på Gorrtjønnlægret, og fortsetter på flata like bak i foten av Skinfjell. Her er stien tydelig. Når en skal over Kongsbergvadet er det viktig å gå så langt som ura tillater det. På andre siden av elva fant vi ingen sti, men det var flatt terreng og lett å ta seg opp til Heimste Hadlaskard.¿
Beskrivelse fra lokalitet:
Strukturene består av 3 kokegroper, en kull - holdig grøft, og 32 ganske rufsete strukturer som alle er tolket som stolpehull. Funn av 3 flintavslag, hvorpå to har vært utsatt for varme.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegrop aust i området, treng ikkje vere representativ for hovedtyngda av strukturar vestanfor. Dateringsprøve T -18941.
Beskrivelse fra lokalitet:
På et litt flatere parti i hellingen på 3/6, mellom 6 og 11 meter over havet, ligger et kullholdig lag, tolket som et fossilt dyrkingslag. Laget er 12 cm. på det tykkeste, men er opp mot bergpartiet kun noen cm tykt. Avgrensingen er noe usikker i SV, S og SØ, men går ut over sjaktens bredde og lengde. Det er gjort ett funn av flint i sjakten ved avdekking. Dette er en vannrullet kjerne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
T-18938
Beskrivelse fra lokalitet:
På en flate mellom 8-10 meter over havet på 3/4 ble det avdekket et 20cm tykt, svært kullholdig lag. Laget er tolket som et fossilt dyrkingslag. Det ble gjort 7 funn av flint, 5 av disse i tilknytning til dyrkingslaget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Dateringsprøve 10 = T -18940
Helleristningsfelt.
1995: En skipsfigur og to skålgroper ytterst på bergkanten. Utydelig, synlig bare under gunstige lysforhold. Skipet består av kjøllinje med 4 mannskapsstreker. Skipet måler ca 25 cm. Gropene er 7 cm i diamter. Like i overkant av skipet to parallelle linjer som muligens er rester av ett annet skip. Berget er imidlertid sterkt forvitret, og figurene vanskelig å se.
2017: 2 skipsfigurer og 2 usikre skålgroper NØ på et stort, ØSØ-vendt bergskjær nedenfor et uthus like SV for gårdstunet. Ristningene er hugget på en SSØ-vendt flate som ender i en bratt kant ned mot Ø og en sprengkant i SØ. Berget har en forvitret overflate med en del avskallinger, noe som også preger ristningene.
De 2 skipsfigurene er hugget like under hverandre og orientert ØNØ-VSV. Skipene er begge grunne og utydelige, og består av en enkel kjøllinje, dobbel stavn i V og minst 3 mannskapsstreker. Største lengde 27-40 cm.
De 2 gropene er tydelige, men begge er såpass ujevne og forvitrede at de må regnes som usikre. De ligger henholdsvis 42 cm mot N og 7 cm mot S fra skipene. Diameter 6-7 cm. Det er også flere andre ujevne fordypninger på bergflata som kan være rester av forvitrede skålgroper.