Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrevet av Eidsten og Roland 03.08.99 Haranatten ¿ Heinsæter ¿Fra Haranatten følger slepa Heinvassdraget opp til Heinsæter. De 5 første km går gjennom skog. Det er en godt nedtråkka sti, men den er i ferd med å gro igjen av dvergbjørk og vier.¿
Loftet berstår av to enetasjes bur som er satt oppå hverandre. Andre etasje er eldst. I første etasje vises sperrehakkene i langveggene. Stokkene i første etasje har et høyovalt tverrsnitt, og er tildels flathogget inn- og utvendig. Stokkene har rotmål på opp til 35cm, og novhodene er 4-kantete, iblandet gjenbrukte stokker med ovale novhoder. 4-kantete novhoder er somregel fra perioden 1750-1820. Andre etasje har også stokker med høyovalt tverrsnitt og rotmål på opp til 40 cm, men her er novhodene ovale. Stabburet i andre etasje har større grunnflate, og langveggene stikker et par stokkbredder utenfor vegglivet i første etasje. Loftet har lettbygget frontsval i to etesjer, med svarva hjørnestolper oppe og nede. Det tømra røstet tilhørende stabburet i andre etasje er flyttet fram i svalgangsrøstet. Spor etter bjørnelås for en hånd i andre etasje.
Beskrevet av Eidsten og Iversen 15-15.08.97, Iversen og Roland 07.08.98 og Iversen, Eidsten og Roland 24.08.98 Heimste Hadlaskard ¿ Hjølmo: ¿Store deler av strekningen går over skarv (svaberg), og der det ikke er skarv er det en svært tydelig og nedtråkket sti som ikke er vanskelig å følge. I Fljotdal skrår veien opp til skardet, og her er slepa veldig nedtråkka i 30-40 cm dype furer. Ved Skrubbhamrane er slepa 1-2 m bred.¿ Sandhaug ¿ Lågaros: ¿Fra Sandhaug til Olsenhylen fulgte slepa T-stien. Stort sett bare T-løypa som utgjorde slepa her, men her og der var det spor etter 2-3 overgrodde tråkk ved siden av. Da vi tok av fra T-løypa fulgte vi en sti som er stiplet på M711-kartet, og etter ca. 500 m fant vi her en steinbu som var laget av oppkastet stein. Herfra fulgte vi en tydelig sti til Øvre Bjørneset. Langs denne stien kunne vi også se 1-3 gjengrodde tråkk ved siden av stien enkelte steder. Fra Øvre Bjørneset til vannet som ligger 1,5 km lengre Ø fant vi ikke noe slep, men derimot 2 krypinn, hvorav ett med steinmuring. Fra dette vannet og til Vikabu fant vi en vardet traktorslepe som fulgte stiplinga på M711-kartet. Den var vardet med 1-3 steiner for hver ca. 50. meter, og kunne kanskje være en 10-15 år gamle. Traktorsporene var overgrodde og ble borte her og der. Tydeligvis ikke i bruk (?) lenger. Vi gikk tørrskodd over vadestedet mellom Nedre Krakavadtjønne og Bjornesfjorden. Fra Vikabu gikk vi rett Ø mot traktorveien som går NV-SØ ca. 3 km Ø for Vikabu. Her var masse ur av flyttblokker og myrområder, og NOU kartet har nok bommet her. Traktorveien vi nådde var klar og tydelig og i daglig bruk, men den ble mer utvasket da vi krysset Bjornesfjorden ved Kilebukti. Akkurat i krysningspunktet her sto det en flott varde som var helt kvadratisk i grunnflata. Traktorslepa var nå vardet for hver ca. 50. meter med 1-3 stein, og lignet på slepa over Bjornestangen. Denne traktorslepa dreide imidlertid for mye N i forholdt til ¿vårt¿ slep på kartet, og vi dreide derfor mer sør for Nottaren for å få retningen på slepa igjen. Fant en varderekke, og rett etter dette kom vi inn på den vardete traktorslepa igjen. Fulgte denne til Lågaros. Fant to dyregraver på V-sida av Osen. Vadestedet var rett S for der osen begynte, men det var mye vann og strøm, så vi fikk hjelp av en båt for å komme over. På vollen på Lågaros fant vi 5 dyregraver. Fulgte en moderne og bred (5-6 m) traktorslepe som også ble brukt av terrengbiler fra Lågaros og til der den traff T-løypa mot Raudhellern. Så ikke tegn til slepe på denne strekningne, men veien kunne her ha knekt det meste av den. Der traktorveien traff T-stien til Raudhellern gikk det et overgrodd traktorspor i den retningen slepa går i følge turkartet, men vi tok veien til Raudhellern.¿ Lågaros ¿ Kilebukti: ¿Ved Lågaros er det et gammelt vadested. En må gå så langt ut i osen som det går an, dvs nær de store steinene. Her er det jevn steinbunn, ca 25 cm bredt og 50 cm dypt. Vadestedet er ikke ødelagt av kanalgravinga på 50-tallet. På V-siden av Lågaros er det ei gammel, gjengrodd traktorslepe, antakelig fra 50- eller 60-tallet. S. Nordmannsslepa er veldig gjengrodd, og tildels vanskelig å finne. Den går på S-siden av Nottaren og Kilenuten. Det står en del små varder langs den.¿
Beskrevet av Roland og Eidsten 16.07.97 og Iversen, Eidsten og Roland 21-23.08.98 Sønstevatn ¿ Austre Søltjønne: ¿I partiet Ø for Gavlen er slepa en tydelig sti; ca 30 cm bred. N for Gavlen er den mellom 1 og 2 m bred. Dette partiet brukes tydeligvis mye av hyttefolk i området. S for Johovda er den også godt synlig, ca 60 cm bred. Her står det noen enkle varder bestående av en enkelt stein. Helt fram til Gryttjørnbekken er stien tydelig, men etter dette er den bare stedvis synlig. Langs Vikbuhallet er den igjen lett å følge, i hvert fall stedvis; ca 25 cm bred. S for Vikvatn møter den traktorslepa som er 4 m bred og som enkelte steder er 2-felts. Gjennom Afdalen er den synlig som overgrodde tråkk, og bare stedvis synlig. Rett ovenfor Søltjønnstølen har den 3 far. Langs Austre Søltjønne har den varierende bredde; 15-30 cm.¿ Mårbu ¿ Austre Søltjønne: ¿Slepa starter ved Mårbu turisthytte og består av en hovedsti som er godt opptråkket, og har flere gjengrodde tråkk ved siden av seg. Når det begynner å stige er det bare en sti vi fulgte. Etter 2-2,5 km blir stien mer utydelig, men den blir tydeligere igjen på tangen ned mot bekken mellom Vestre Søltjønne og Øvste tjønni. Slepa er hele veien vardet med ulike mellomrom mellom vardene. Vardene består av 1-2 steiner oppå større stein, morkne pinner med rødmalt topp og enkelte større varder. Over myrene er det vanskelig å finne noen kontinuerlig sti, men også her er det vardet her og der. Slepa er uklar S for Austre Søltjønna, men den er grei å følge i det den går parallellt med retningen på tjønna. Se ellers merking på M711-kart.¿ Mårbu ¿ veidele T-sti/Søndre Nordmannsslepa (8 km): ¿Pga oppdemming av Mår er ikke den opprinnelige Nordmannsslepa bevart i N-enden av Mår. Langs Hetteåe følger T-stien i S. Nordmannsslepa. Ved Havfosstjønne er det en traktorvei. På N-siden av Hetteåe er det en tydelig nedtråkka sti; den varierer mellom 30-60 cm i bredde, 5-10 cm dyp. S for Hettefjorden skiller T-sti og S. Nordmannsslepa lag: S. Nordmannsslepa følger i foten av en liten knaus. Her er den fortsatt tydelig; ca 60 cm bred. De to stiene møtes igjen like Ø for 1351-høyden. I partiet mellom 1351-høyden og der de igjen skilles bærer slepa preg av at den er mye i bruk. Den er opptil 1 m bred enkelte steder.¿ Ø for Kalven ¿ Lågaros (12 km: ¿Ca 2 km Ø for Kalven skiller T-stien og S. Nordmannsslepa lag. Her er det en markert hvit varde som viser vei. Slepa går ned til et vadested Ø for V. Hettehove. Her er mange tråkk synlig. Farene er overgrodde og 30 cm brede, 5-10 cm dype. Like V for dette vadestedet er det mange far i opptil 17 m bredde. Slepa fortsetter på N-siden av kalven og Steintjønn. Den går gjennom tørt og flatt lende og er lagt på en fin måte i terrenget. Den er ikke vanskelig å finne, og det er ikke vanskelig å ta seg fram. Den er synlig som en nedtråkka sti, som er begynt å bli noe overgrodd. De 2-3 siste km før Lågaros følger den traktorslepa.¿
Beskrevet av Iversen, Eidsten og Roland 18-19.08.97 Holmetjønnbekken ¿ Stigstuv: ¿Dagens turistløype følger i slepa slik at denne er nedtråkka og veldig godt synlig. Flere steder er det to far, hvorav det ene opptil 30 cm dypt. Strekningen er hele veien vardet og merket med T, og noen av disse vardene ser svært gamle ut.¿ Stigstuv ¿ Bjoreidalhytta: ¿Denne strekningen har i flere år vært brukt som turistløype og er av den grunn nedslitt og godt synlig. Enkelte steder er det 2-3 stier ved siden av hverandre, hvorav den ene er 20-25 cm dyp. På denne strekningen finnes det også partier hvor det er flere parallelle, gjengrodde far, noe som trolig er sporene etter den gamle slepa. Ca 1 km NV for Stigstuv er det synlig 6 far i en bredde av 6 m. Ca 1,5 km lenger NV er det 8-9 far i en bredde av 20 m. Jakobsbulægret ligger omtrent midtveis på strekningen.¿
Beskrevet av Roland og Eidsten 14.07.97, Iversen, Eidsten og Roland 17-18.08.97 og 30.08 - 01.09.98 Solheimstulen ¿ Imingen: ¿Den gamle Nordmannsslepa går gjennom tunet på Veneli, og opp til skaret mellom Rundenut og Skinnuten. Stien er 20-30 cm bred og godt synlig helt til en kommer opp i selve skaret. Da forsvinner den litt, men er stedvis synlig. Ved vannet i dette skaret er det flere parallelle far. I foten langs Skinnuten er den også tydelig. Langs Mjågesjøen er det traktorslepe. I S-enden av Mjågesjøen tar den av fra traktorslepa og dreier sørover. Her er den en vanlig sti. N for Sønstevatn bærer den preg av å være mye i bruk; 1-2 m bred.¿ Solheimstulen ¿ Dyregravshalli: ¿Slepa er hovedsaklig omgjort til traktorvei og planert med grus og pukk helt inn til der nasjonalparken begynner. Bredden på denne veien er ca 3 m. Den eldre slepa går imidlertid utenom traktorveien flere steder, og her var det ofte spor etter flere små stier/ tråkk ved siden av hverandre. Bredden kunne her nå opp i 5-6 m på enkelte steder. Fangstgroper/ kullgroper + mulig gravrøys på Ø siden av slepa Ø for Beltetjønne og også groper på begge sider av slepet ved Dyregravshalli. Slepa var ikke vardet. Inne i nasjonalparken ble slepa til en ¿vanlig¿ traktorvei uten pukkpåfylling.¿ Lågen ¿ Dyregravshalli: ¿St. Nordmannsslepa på dette strekket ble på 1950-tallet omgjort til traktorslepe. Den er i dag synlig som tohjulspor, og synes veldig godt i dette åpne terrenget. Over Høljabrotet er den gamle slepa bevart enkelte steder, bla ved vannet 1258. her står den merket på M-711 kartet, men det umulig å gå her med hest, så det virker ikke rimelig at det kan være den gamle slepa. S for Røyslandsbui er også den opprinnelige slepa bevart, og den er synlig som en vanlig sti. Enkelte steder i dette partiet er det opptil 7 parallelle tråkk i 10 m bredde. Den er også bevart i et parti S for Bekkebu. Over Dyregravshalli er det mange spor side om side.¿ Blåurdlægret ¿ Lågen: ¿I området ved Blåurdlægret brukes St. Nordmannsslepa som t-sti, og her er den 1 m bred. Like V for vadestedet i Djupa er den synlig som en sti; 20 cm bred. Vadestedet i Djupa er veldig nær osen. Det er ei lita oppmuring akkurat her (på V-siden av elva). Bunnen er jevn og dekket av sand og det ligger en del ¿hoppestein¿ uti. Elva er 25-30 cm bred, ingen strøm. En kan gå tørrskodd over. På Ø-siden er det en karakteristisk stein; med en bred hvit kvartsåre i. I området mellom Djupa og Lågen er det ulike oppfatninger om hvor slepa har gått. I flg R. Fønnebø har den gått i SØ retning ned til et område like ved Hølen, der broa er i dag. I flg J. Dahl har den gått fra Tormodbekken og direkte østover til denne broa. I flg Tore Videsjorden har den gått langs Geitsjøens sørside, hvor det i dag går en tydelig sti. Det er vanskelig å si hva som er rett eller galt. Det er et sammensurium av stier i dette partiet og vanskelig å komme til noen entydig forståelse. Det ligger en stor varde på koord. 0443905.6685012. Denne skal, i flg Fønnebø, ha vært en viktig veiviser langs St. Nordmannsslepa.¿ Blåurdlægret ¿ Tormodbrotet: ¿Fulgte T-løypa mot Heinsæter. Tok mot V ved Blåurdlægret og registrerte en steingrunnmur (bu) der. Fant ikke noe konkret slep før vannet som ligger rett S for høyden 1319 på Tormodbrotet. Herfra var slepa vardet med 1-4 stein hver ca. 50. meter helt til den nådde T-løypa mot S-spissen av Halnefjorden. Fra vannet og vestover til vi nådde 1300 koten lengst V på Tormodbrotet var slepa en tydelig opptråkket sti, men det var nok helst sauen som hadde fikset det. Det var mye sauetråkk i stien/ slepa, og av og til fortsatte stien helt feil vei i forhold til vardingen. Før vi fant den vardede slepa ved vannet rett S for 1319 høyden å M711 kartet hadde vi også rotet fælt rundt fra Blåurdlægret og vestover pga en endeløs rekke av sauetråkk. Fulgte også et hestetråkk som begynte omtrent der vi nådde 1200 koten som ligger lengst Ø på Tormodbrotet. Her så vi også to varder som hadde retning V/ NV, og det var mulig at hvis vi hadde fulgt disse hadde vi kommet inn på den vardede slepa tidligere.¿ Tormodbrotet ¿ Holmetjønnbekken: ¿Det er ikke mulig å se noen tydelig slepe, men strekningen er strekningen er vardet slik at en kan følge disse. Innimellom er en sti synlig, men dette virker mer å vøre sauetråkk. Vardene ser nye ut; de består av 1-3 mindre stein som er lagt oppå en flyttblokk. I disse finner man også en og annen merkepinne. I flg. ham som driver på Rauhelleren er vardene satt opp av Carl Vibe-Müller for ca. 20 år siden.¿
Området vart dyrka opp i 1981. Hola var kjent som gamle botnlause myrhol I botnen var det fin grus. Her fann dei 8-10 stokkar som var spissa. Mellom 20-50cm lange. Ein av desse vart tatt vare på. (gamleskulen på Rød, bygdamuseet). Gravene hadde fine kanter. Mellom gravene og til bekken var det steinsatte grøfter for drenering av vatn. I myra på omlag 40cm dybde var det et lag med kullrester (...).
Beskrevet av Eidsten og Roland 22-24.09.97 Kjemhus ¿ Persbu: ¿I partiet like etter Kjemhus er slepa opptil 1,20 m bred og er nærmest som en vei, men den går etterhvert over til å bli vanlig sti med en bredde på 30 cm og dybde 5-10 cm. Deler av denne slepa er registrert av E. Skjelsvik og R Fønnebø i 1980. Hele strekningen fra Kjemhus til Persbu er i dag skilta. To steder krysser slepa små myrparti hvor det er lagt stokker over.¿ Persbu ¿ Lufsjå: ¿Fra Persbu til Rustsætra er slepa synlig som sti; 30 cm bred og 5-10 cm dyp. Fra Rustsætra dreier den vestover og går opp mellom fjellene Storegrønut og Dynatten. Den går gjennom Slepeskardet og dreier etter hvert nordover og forbi Skirveggen. Ved Hegeitilflottin er det tydelige spor etter flere far, ofte 8-10 i bredden og i 10-30 m bredde. De er 30-40 cm brede, og 10-25 cm dype. Enkelte steder kommer det klart til syne at slepa i dag er flittig brukt til hestetrafikk, og her er den godt nedtråkka. Disse sporene fortsetter mer eller mindre hele veien til Lufsjå turisthytte.¿ Lufsjå ¿ Borgsjåbrotet: ¿I partiet like V for Lufsjå Turisthytte har slepa mange far; opptil 8-10 i 16 meters bredde. Disse er veldig tydelige; de er overgrodde, men synes som furer i bakken. De samme ser man også flere steder langs slepa bl.a. V for store Skålnatten og veldig tydelig S for nedre Øvåtjørn. Forøvrig er slepa tydelig som en sti; 30 cm bred og 5-10 cm dyp.¿