Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kolgropa måler om lag 3 m i diameter ¿ ytre mål ¿ og med eit indre mål på om lag 1 m. Gropa er godt synleg og har ein klårt markert voll i nedre kant mot sør. Det vart teke eit prøvestikk i kolgropa. Lag 1, brun grastorv. Lag 2, grå til svart torv. Lag 3, grå humushaldig sand og grus. Lag 4, grå til gråorange sand og grus. Lag 5, kollag. Lag 6, brunorange aur. Lag 5 radiologisk datert til 1590 +/- 50 BP (T-16803). Kalibrert alder AD 420-545(overgangen slutten av yngre romertid / folkevandringstid)
Skålgropsteinen måler 3 x 2,8 m orientert aust-vest og nord-sør. Sjølve flata på toppen av steinen måler 2 x 3 m. På denne flata er det 3 skålgroper på den nordre delen av steinen. Gropene er om lag 5 cm i diam. og om lag 0,5 til 1 cm djupe. Det vart talt til saman 5 groper på steinen. Steinen er skadd av belter frå ein prepareringsmaskin eller snøskuter.
Kolgropene ligg i eit plantefelt med stor gran. Markoverflata er ikkje gjengrodd og her er skogsbotn og lite anna vegetasjon. Kolgrop 1: Rektangulær form - orientert aust-nordaust - vest-sørvest. I bunn måler gropa om lag 2 x 0,5 m. Indre vollkant ca. 3,4 x 0,6 - 1,3 m. Den ytre vollkanten er utkasta og utkastet ligg i sør-søraust. Vollen er over 2,5 m brei. Djupna på gropa er 0,3 m. Kolgrop 2: Gropa har rund form og måler ca. 2 m i tvm. I den søndre delen av gropa står ein stubbe og i nord eit tre. Gropa har ikkje klåre vollar slik som grop 1. Djupna kan vera om lag 0,3 m. Grop 1 ligg om lag 3,5 m frå grop 2 mot aust-søraust. I kolgrop 1 var det eit reint trekollag under skogsbotnen og eit grått utvaska sand og siltlag som inneheldt noko stein. Undergrunnen varierte i farge frå grå til gråbrun vitra fylitt med silt og sand (sjå fig.). I kolgrop 2 vart det ikkje funne noko reint kollag. Det såg mest ut til at gropa var temmelig reinska for kol. I lag 2 var det likevel nok kol til ei lita dateringsprøve. Laget var svart til brunsvart og humushaldig. Over dette laget var det brunraud skogsbotn. Undergrunnen varierte frå eit grått utvaska lag med sand og silt til grå sand (sjå fig.). Kolgrop 1: 475 ± 45 (14C alder før notid), AD 1420-1450 (T-15366) Kolgrop 2: 460 ± 130 (14C alder før notid), AD 1400-1630 (T-15370) Mellomalder
Røys/gravrøys: kan være en gravrøys som har blitt brukt som rydningsrøys opp i gjennom årene. Størrelse av steinene varierer fra store til mellom store og på toppen er stor sett små steiner. Dimensjon er ca. (L) 4 x (B) 3 x (H) 2 meter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten var en heller som ble påvistlike øst for Breiviksveien ved Merinobygget til NHH. Helleren ligger inneklemt bak en strømtransformator. Det ble gravd tre prøvestikk, alle med funn fra yngre steinalder. Lokaliteten ligger 15 moh. og har den gang, med havnivå tolv meter høyere enn i dag, ligget fint til innerst i Breiviken. Lokaliteten er klart avgrenset av naturlige forhold og moderne inngrep. I østlig retning er lokaliteten naturlig avgrenset av den hellende bergveggen. Mot vest er området avgrenset og ødelagt av en strømstasjon. I nordvestlig retning er lokaliteten avgrenset av berg og delvis påførte fyllmasser. Mot sør er deler av berget/helleren sprengt vekk i forbindelse med byggetiltak. Således er det vanskelig å avgjøre hvor stor helleren har vert, men gamle foto viser at den trolig ikke har vært mye større enn i dag. Videre sørover er det en skråning, deretter en gangvei som forbinder de to NHH-byggene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble tatt datert en kullprøve fra prøvestikk 16. Denne fikk dateringen 820+/-40 BP, kalibrert 1220 e.Kr. Dette indkerer en bruk av helleren både i steinalder og i middelalder.
Dette området inkluderer tre hustufter som sannsynligvis er fra 1500-1600-tallet. Det er også en del av buvei (kjerrevei, hestvei) i nærheten samt med et hustuft fra tidlig 1900-tallet. Området er vel bevart og er avgrenset som et spesielt kulturmiljø.