Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fra Fett, 1954: Røys på Haugen, ein fin runda bergskolt, oml. 100 m S for tunet. 10 x 11 m vid, 1 1/2 m høg. Turr røys av jamn lyftingsstein. Lite søkk litt S for midten, men truleg urørd.
Fra Fett, 1954: Grav utan merke over jorda, funnen for ein 50 år sidan. Ho hadde stor dekkhelle og skal liggje urørd i bakken mellom toppen av Olderhaug og vegen, men staden kan ikkje lenger påvisast nøye. Ei svær rydningsrøys på toppen av haugen, ein 25 m N for fk. 2/1 kan etter leiet gjerne dekkje over ei gravrøys, men her viser ingen ting.
To funnførande sjakter utgjer lok. Ei funntom sjakt avgrensar lok., sjakt 1.
Under arkeologisk registrering våren 2022 i samband med kabelgrøft Fosseteigen-Håbakken vart lokaliteten kontrollregistrert i regi av Vestland Fylkeskommune. Lokaliteten vart justert i tråd med resultatet frå registreringa. Meir info kjem.
Lengst i NV: 1. Rundhaug.Tydelig i terrenget, men ikke lett synlig pga av vegetasjon. Bygget av rundkamp og jord. Mot Ø fremstikkende større stein. Urørt. Haugen er bevokst med lav og mose,flere løv- og grantrær, og midt på et meget høyt furutre. D 5m, h 0,3-1m. 6m SØ for 1: 2. Rundhaug. Klart markert, i ØSØ med tydelig fotkjede. I NV svært stor stein i dagen. Bygget av jord og rundkamp. Fra NV til SØ, tre groper, gravet av grevling. Samlete mål: 7x1,5x0,5-1,5m. Haugen er bevokst med bartrær, kratt og gress. D 9m, h 1,5m. 10m SV for 1:Uregelmessig markert rydningsrøys, hovedsakelig bestående av temmelig stor rundkamp. D 10-11m, h 1m. Kan dekke over en gravrøys. Etter registrering i 2006 ble R10085 beskrevet slik: På en nordvest-sørøstgående odde som stikker ut i dyrka mark ligger to gravhauger og en røys. Det er mye stein i området og en god del av denne er sannsynligvis rydningsstein. God utsikt utover åkeren mot sør og sørøst. Odden er bevokst av til dels tett blandingsskog, kratt, gress og mose. Fornminnet kan sannsynligvis dateres til jernalder.
Kontrollregistrert 2025: Enkeltminner er målt inn. Enkeltminneart er endret til gravrøys for enkeltminne -1, tidligere registrert som røys og -3, tidligere registrert som gravhaug.
Gravfeltet er bevokst med høyt gress og strå. I tillegg til spredte bartrær og kratt. En benk med en bålplass er etablert sørvest for gravhaug -2. Sørøst for gravhaugen, i hellende terreng mot åkeren, er det ryddet spredte steiner. 7 m sørøst for gravhaug -2 ligger en konsentrasjon av steiner, ryddet inntil to kampesteiner.
Fra Per Fett, 1954: Røys, 10 m i tvm., l l/2 m høg, ligg på ein bergrygg med stort utsyn, ein 30 m nedanfor løa. Har tunt jorddekke, er trevaksen og i S- kanten er tilkøyrt rudningsstein.
Fra Per Fett, 1954: Røys lengst sør, nå 8-10 m i tvm., mykje utkasta og tilkøyrt rydningsstein i S. Etter Bendixen var ho oml. 18 m i tvm. I nordenden var grav 1, ei lita kiste, bygd av heller og med heller over, 57 cm lang og 35 cm brei, steinlagd i botnen. I kista var brende bein. Det er vel denne som etter Apold låg N - S, over grav 2 med ein tjukk, ujamn hellestein imellom. Grav 2 var ei mura kiste orientert O - V, med ei "større" helle over. Etter Apold var her bein, eit rusta sverd og ein ljosestake av kleber, Bendixen skriv at det var berre brende bein i begge gravene.
Fra Per Fett, 1954: Røys, 5-6 m N for fk. 9/1. Er no 8-9 m i tvm., 1 1/2-2 m høg, utkasta i midten. Etter Bendixen 12 m i tvm., men det må vere for mykje, endå om her er teke bort stein sidan. Bendixen såg her ei open kiste, 2 m lang, 0,7 m brei og 0,55 m djup, hadde gavlar av kantsette heller og sidevegger mura av mindre stein, steinsett i botnen og hadde vore dekt av ei helle, 1,9 m lang og 0,8 m brei. I kista skulle vere funne restar av skjelett, inkje anna.
Fra Per Fett, 1954: Røys 4-5 m ned og V for fk. 9/1. Er nå (i 1954) 8-0 m i tvm., og opp til 1 1/2 m høg, mykje omrota og utkasta. Etter Bendixen var ho i 1889 oml. 9 m i tvm., utkasta i midten, der det låg ei helle, 1,25 m lang.
Røysrest. Den skal opprinnelig ha vært 10-12 m i diameter og mellom 2,0 - 2,5 m høy. Røysen var utkastet, og man kunne se et stort gravkammer. Gravminnet lå like ovenfor fyrlykten her. Røysen ble delvis fjernet ved påsketider i 1980 for å øke jordbruksarealet her. Historisk Museum fant seinere det samme året kullflekker, en rådyrtann, brente bein, tekstilbiter samt en skjørbrent stein på stedet der røysen hadde ligget. En videre undersøkelse i 1983 var resultatløs. I dag ligger det kun enkelte steiner her.