Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Klart markert kullgrop, men med sv¿rt lite trekull I. Ytre mål: 2,69 m inkludert kraftig voll mot S. Indre mål: 1,20 m, dybdeca 0,25-0,30 m. Kun påvist ørsmå mengder trekullbiter i vollen. Bunnform: Sirk
Område i dyrkamark med spredte funn av skjørbrent stein funnet under åkervandring. Sannsynlig at hele eller deler av området har vært bosatt i bronsealder-jernalder, samt trolig benyttet til kullfremstilling i vikingtid middelalder.
Område i dyrkamark med spredte funn av skjørbrent stein funnet under åkervandring. Sannsynlig at hele eller deler av området har vært bosatt i bronsealder-jernalder, samt trolig benyttet til kullfremstilling i vikingtid middelalder
Alle funnene er innsamlet fra en potetåker. Til sammen ble det funnet 55 gjenstander. Et tidligere funn av en øks (B12159) skal visstnok også være fra denne åkeren/lokaliteten. Lokaliteten er fra eldre steinalder, trolig fra tidlig- eller mellommesolitikum.
Det ble tatt fire prøvestikk, der tre var funnførende. Lokalitetsflaten er på over 3000 m2. Hele området har vært pløyet og var tidligere brukt som potetåker. Det ble samlet inn 9 funn, der noe var vannrullet.
Det ble tatt fem prøvestikk i området. Av disse er fire funnførende, og de definerer et funnførende område på ca. 200 m2. Til sammen ble det innsamlet 27 funn fra lokaliteten, og av disse er 23 avslag. Lokaliteten kan trolig dateres til eldre steinalder.
Planområdet ligger rett nord gamlevegen til Gimseplatået og for skoleområdet på Gimse. I dette området er det tiligere gjort gravfunn (1959) og bosetningsfunn fra forhistorisk tid. Planområdet er i dag forsamlingshus og parkeringsplass. I forbindelse med at tyskerne tok ut grus til Dora rett NV for dagens platå har det også stått et lagerbygg utpå brinken, Ø for forsamlingshuset. Det ble påvist en rekke stolpehull med betong i i sjakt 1-3 som bekrefter dette. Vest og nord for forsamlingshuset er det nedlagt vann- og avløpsledning, mens det er kloakkledning som kommer fra svingen i SØ og går inn omtrent på midten av forsamlingshuset i Ø. Alt i alt er nok større deler av flata relativt omrotet, men større deler av flata bør undersøkes ved en eventuell utgravning, da det kan v¿re rester etter bosetningsspor også her.
Av to prøvestikk som ble tatt i området var ett funnførende. Flaten rundt det funnførende prøvestikket er på ca. 100 m2. Til sammen ble det katalogisert 6 funn. Alderen er uviss.
1995: På det flateste partiet, ble det registrert åkerreiner. Området virker ryddet for stein, men er i dag bevokst med lyng og trær.
2020: Åkerrein. Flatt terreng mellom skråning i V og grusvei i Ø. Bevokst med flere trær som snart blir ryddet bort, da de står i fare for å blåse ned grunnet hogst i det øvre området i V. Geometrien til kartfestingen ble innsnevret i vestre del, da åkerreinen er på det flate partiet og ikke i skråningen. Forstyrret av et sanduttak i søndre del.