Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Det ble tatt ett prøvestikk, og det inneholdt noen få, mulige funn. Lokaliteten er naturlig avgrenset i alle retninger; i S og Ø av berg og ellers av hyllekanten. I N, umiddelbart nedenfor, ligger Lok. 126. Det synes ikke å være noen direkte sammenheng mellom disse to lokalitetene. Selve hyllen er ca. 50 m2. Det ble gjort 5 funn. Alderen er uviss.
På den nordlige bredden av Kopperelva rett øst for Gampehølen har det ligget en smeltehytte. I 2006 og 2009 ble det tatt kullprøver på Gampehølen. Prøven gav en datering til første halvdel av 1400-tallet, som gjør den til en av landets eldste spor etter bergverksdrift på malmforekomster (Berg, 2007). Anlegget er i dag synlig ved to tydelige slagghauger med flere store jernsuer i størrelsen 50-60 cm, omtrent halve størrelsen av dem ved Kobbervollen. Men en jernsue som ligger ute i elva er 100 cm lang. Foran slagghaugene ligger en steinpakning av store stein. Øst for slagghaugene ligger en grushaug og en grop. Fra den vestre slagghaugen og nedover elva til gropa er det spredte jernsuer. Det ble funnet mindre biter slagg i elva som kan knyttes til Gampehølen helt ned til Kobbervollen. Tidligere undersøkelser har vist en flate med jernsuer og slagg i bakken nord for slagghaugene. Dette ble ikke funnet ved 2019 registreringen trolig på grunn av svært tett småskog. Anlegget på Gampehølen ble i 2007 undersøkt med gradiometer. Det gav ingen klare funn av bygninger men en mulig yttervegg på en smeltehytte. Om det har vært en steinbygd smeltehytte på stedet kan steinen fra den ha blitt benyttet til skådammen like vest for slagghaugene.
Det vart påvist trekol, små slaggklumpar samt brente bein i prøvestikk i tufta. Tilstanden er ganske god, men tufta er ein del overgrodd og utydeleg. Stien går over NV-hjørne til tufta. Mål: 8,5 x 4,5 m
I prøvestikk tatt i 1984 vart det funne trekol, brente bein og ein liten jernkniv. I prøvestikk tatt 1989 vart det påvist trekol, skjørbrente steinar, brente bein samt slagg. Tilstanden er ganske god, men ho er ein del overgrodd av brake. Registrert av A. B. Olsen 1984, og av L. E. Narmo 1989. Mål: 7,5 x 4,0 m
Det har ikkje vorte tatt prøvestikk i gropa. Tilstanden er god. 1,0 m i diameter, 0,6 m djup, 0,5 m brei voll. Registrert av A. B. Olsen 1984, og av L. E. Narmo 1989.
R6a: Store og mosegrodde slagghaugar. Det vart tatt trekolprøvar i den eine slagghaugen i 1984. C14-datering frå toppen og botnen var 1280 ± 50 AD. Tilstanden til slagghaugen er god, men tursti går tvers over området og slagg ligg her i dagen. Registrert av A. B. Olsen 1984, og av L. E. Narmo 1989. R6b: Blestertuft. Tufta er murt av stein og nedgrave i bakken. Uviss alder. Tilstanden er god. Registrert av A. B. Olsen 1984, og av L. E. Narmo 1989.