Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rund grop, klart markert og lett synlig i terrenget. Tydelig erodert langs sidene. Helt tilgrodd av lyng, gress og mose. Bjørketre i Ø-siden. Mål: Diam 6 m, dy ca 1,5 m. Trolig dødisgrop, men kan også være fangstgrop.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ved synfaring vart det påvist ei røys inne på eit utmarksområde. Arealet er lite rydda i nyare tid og ved same registrering vart det påvist moglege hustufter lenger mot sør. Røysa ligg i oppoverbakke og er rund omlag 7 meter i tverrmål og opp til ein meter høg. Røysa er delvis overgrodd i kantane, men synest vera godt avgrensa i ytterkant.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
vel sju meter i tverrmål og ein meter høg i øvre kant.
Tradisjonelltt setesdalsloft i 2 etasjer med svalgang. Magetelgd tømmer. Ett rom i hver etasje med dører i gavlen mot vest, utvendig trapp til sval på sørsida. Bygningen har torvtak med never lagt i 1950-årene.Bygningen er flyttet til gardstunet før 1900. Bygningen er dendrokronologisk undersøkt. Innskåret årstall 1637 (1622?) på raftstokken nord i vestenden. Bygningen måler ca. 4.8 x 4.8 m i grunnflate. (Kilde: Tilstandsrapport utført av Anders Dalsegg juli 2008).
Bautastein, kalt Stavnsteinen. Etter tradisjonen skal steinen ha blitt brukt i forbindelse med båtbygging i gammel tid, jfr. tradisjonen om "knarren som er bygd på Austad-grunn" i kjempevisa om Unge Herrandag og kong Gaut.