Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Bautastein, kalt Stavnsteinen. Etter tradisjonen skal steinen ha blitt brukt i forbindelse med båtbygging i gammel tid, jfr. tradisjonen om "knarren som er bygd på Austad-grunn" i kjempevisa om Unge Herrandag og kong Gaut.
På Ø-siden av Bergsjøen. V-vendt skråning inntil og S for bergrygg: Diverse artefakter av flint: avslag, kjerner (?), to pilespisser, flekkefragmentet, skraper. Kvartsittavslag. Spisser av slipt skifer. Steinalderlokalitet. I stranden ligger et 1-2m bredt og ca 7-8m bredt belte med grus og stein. Samtlige funn skriver seg fra dette beltet. Flere flintavslag ble observert i dette beltet under befaringen, men de ble ikke tatt opp. Innimellom og utenfor beltet ligger flere store steiner med diameter inntil 1,5m. Boplassområdet strekker seg etter all sannsynlighet innover land mot Ø og er i N avgrenset av en bergrygg som strekker seg etter all sannsynlighet innover land mot Ø og er i N avgrenset av en bergrygg som strekker seg helt ned til vannet. Boplassområdet smalner gradvis av mot Ø. 15m Ø for vannkanten og øverst i boplassområdet finnes en liten flate inntil bergryggen. Flaten måler 2,5x2,5m. det ble ikke tatt prøvestikk da det allerede er tatt opp mange artefakter fra boplassen samt at boplassområdet er tilstrekkelig godt avgrenset topografisk. Lokaliteten er bevokst med åpen blandingsskog og blåbærlyng. Bergsjøen er regulert. Normalvannstand ligger trolig ca 0,5m under vannstanden slik den var ved befaring. dette kan også ses i vannkanten der det brått blit dypt 2-3m fra dagens strand, dvs utenfor steinene som ligger i grusbeltet beskrevet over. Stedet brukes i en viss grad som badeplass i dag, men bruken har ikke satt spor etter seg. Funnet i 1996 av GunnarJohan Dyste og hans datter Hege.
Lokalitet bestående av en gravrøys og en mulig gravrøys. I litteraturen anføres at røysa ligger N for Gratargrinden. Gjert Helland, eier 1972, kjente navnet og stedet, men grinden er fjernet og navnet er ute av bruk. Røysa ligger 125m N for stedet der Gratagrinden sto. 1997: Inntil den V-ligste gravrøysen ligger rydningsstein. Ikke en klart avgrenset røys. I tillegg finnes moderne rydningsrøyser i området.
Merk: Enkeltminne 1 fikk ny geometri i forbindelse med arkeologisk registrering ved fylkeskommunen pga. reguleringsplan Neskroken i 2020. Lokalitetsgeometri ble da justert noe i tråd med dette. Merk at enkeltminne 2 sin geometri sannsynligvis også er noe unøyaktig. Det ble imidlertid ikke prioritert å gjøre noe med dette ettersom det ligger langt utenfor det aktuelle planområdet og en eventuell justering av geometrien her ikke ville hatt noen innvirkning på planen.