Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Terrengets art. Utsikt: Knauset fjellterreng med lavere parti mellom knausene. Lokaliteten ligger mellom fjellknauser i N-S og VSV. Fin utsikt mot havet i SV. Fornminnets art. Utstrekning: Steinalderlokalitet, anslagsvis dreier det seg om et område på ca 20 x 20 m. Beskrivelse: Funnsted for T 21038 80 stkr avslag og splinter av flint, enkelte har antydning til flekker og mikroflekker.(Tilvekst 1986) Funnene plukket opp i overflateeroderte soner. Ingen spor etter ildsteder eller andre konstruksjoner ble funnet. Lokaliteten ligger fint til i landskapet, i kanten av et S-vendt dyrket jorde. Havet har, hvis lokaliteten har vært strandbundet, kommet inn som en grunn bukt i SV. Lokaliteten er noe forstyrret av dyrking.
Hulvei /gammel ferdselsvei. Dette er rester etter den gamle ferdselsveien som fulgte kysten fra Bindalsfjorden og N-over til Horn. Ved Sylteren gikk veien på Ø-siden av Tilremshatten og over Tilremsskaret til Tilremsgårdene hvor den deretter fulgte fjellfoten langs Mofjellet og videre opp til Horn. Stedvis kan man se rester etter denne veien fremdeles, og på enkelte steder, f.eks ved tunanlegget på Mo, har den form av en hulvei. Den S-ligste observasjonen av denne veien er rett N for Burenget, i det undersøkte boplassområdet på Ø-siden av Tilremshatten (reg.nr R1, 1665 O10), der den passerte en samling røyser datert til bronsealder/førromersk jernalder, og der den stratigrafisk lå i samme nivå som disse (773a). Før det ble tatt grus fra passasjen over Tilremsskaret kunne veien sees her (773b). Deretter forsvinner den under dyrket mark og gårdsbebyggelse. Men mellom de to Tilremgårdene 108/2 og 108/3, i dyrket mark, er den lokalisert i forbindelse med jordmagnetiske undersøkelser foretatt her i 1994 (773c). Her kan den sees V for restene av den gamle Mølnhusbekken, hvor den etter ca 60 m deler seg i to, den ene i retning VSV til det gamle fellestunet på Tilrem (699), den andere i retning VNV mot gården 108/2. Deretter dukker dukker den opp langs foten av Mofjellet, parallelt med Rv.17, inne i skogen på Ø-siden av dyrket mark i en lengde på omkring 800 m (773d), og forsvinner ved en rekke med eneboliger som ligger langs Ø-siden av riksveien (109/51, 2, 6). N for disse dukker den opp igjen (ca 30 m NNV for NV-hjørnet på det N-ligste våningshuset), og her kan man følge den over en strekning på ca 330 m, der den passerer gjennom tunanlegget (mellom fornminne 7 og 13) og videre gjennom bjørkeskogen til den støter på dyrket mark (773e). Det er bare fragmentarisk at veien har form som en hulvei, slik tilfellet er enkelte steder ved tuanlegget.
Fornminne: Kullgrop. Rund grop, flat i bunnen. Kvist rundt på vollen. Skogsbilvei ovr vollen i sør. Ytre diameter 8,00 m, indre diameter 5,20 m, dybde 0,75 m.
Grop med trekull, trolig kullgrop. Ligger rett N for tj¿rehjell og kan ha noe med den og gjøre. Ytre mål: ca 3 m i diameter. Indre mål: 1,5 m i diameter, dybde ca 0,35-0,40 m. Påvist et ca 10 cm tykt trekullag 5 cm under overflaten. Bunnform: Sirk
Klar og tydelig kullgrop. Ytre mål: ca 2,5x3,5 m. Indre mål: 1x1,60 m, dybde opp mot 0,80 m. Trekull påvist i flere sjikt nedover i gropa. Bunnform: Rekt. Står en flat stein i vestre side av gropa.
Fornminne: Kullgrop. Stor tydelig grop, mye kvist i og rundt gropa. Oval i form, firkantet i bunnen med kull. tydelige voller. Ytre diametr 9,00 m, indre diameter 6,50 m, dybde 0,60 m.
Gravfelt som består av 8 små røyser, innenfor et areal på ca 14 x 19 m, orientert N-S. I en mindre forsenkning mellom små bergplatåer: 1. Røys, ikke så lett synlig og noe uklart markert. Bygd av liten til mellomstor rundkamp. Større søkk i midten (str. 1,5 x 1,2 m, dy. 0,4 m). Noe utkastet stein nær ved. Røysa er overgrodd med lyng og mose. Mål: Diam. 4 m, h. ca 0,45 m. 3 m N-NNØ for 1, 2. Røys, lett synlig og ganske godt markert. Lagt rett på berget, bygd av liten til mellomstor rundkamp. Synes urørt. Delvis bevokst med lyng og mose. Mål: 1,5 x 1,7 m, orientert NØ-SV, h.0,25 m. 3 m NV for 2 og 6 m N for 1, 3. Røys, lite synlig og middels godt markert. Lagt på berg og bygd av stor rundkamp og enkelte mindre stein. Lyngbevokst. Mål: Diam. 1,6 m, h. 0,3 m. Ca 0,4 m V for 2 og ca 0,5 m N for 3, 4. Lav steinsamling av liten til middels stor stein. Ikke så lett synlig og middels godt markert. Stort sett dekket av lyng. Mål: Diam. 1,3 m, h. 0,15 m. Ca 4 m SSØ for 1, 5. Røys, forholdsvis lett synlig og ganske godt markert. Lagt på berg og består av liten til middelsstor stein. Stort sett dekket av lyng. Mål: Diam. 1,6 m, h. 0,15-0,2 m. 3 m SØ for 1 og 2,5 m NØ for 5, 6. Røys, lett synlig og godt markert, lagt i en liten forsenkning på forvitret berg. Består av mindre rundkamp og bruddstein. Stort sett dekket av lyng og litt gress. Mål: Diam. 1m, h. 0,2 m. 3 m SSØ for 5 og 3,5 m S for 6, 7. Liten steinsamling, lagt på berg i en liten forsenkning. Helt tildekket med lyng og dvergbjerk. Mål: Diam. 1 m, h. 0,1 m. 4 m S for 1, 8. Lav ansamling med stein som kan utgjøre en oval båtformet røys, orientert NS, bestående av mindre stein. Stort sett dekket av lyng og mose. Mål: ca 10 x 4,5 m, h. 0,25 m. Røysene 3-5, 7 og 8 er usikre som fornminner.