Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Terrengets art.Utsikt: På toppen av rund, høy kolle, som i dag delvis er hogstflate, delvis plantefelt (mot V). Delvis bevokst med bjørk og furu mot Ø. Opprinnelig utsikt i alle himmelretninger, i dag noe hindret av trær mot S-SØ. Beskrivelse: Rundrøys, regelmessig kuppelformet. Ingen synlig kantmarkering, men relativt klart avgrenset. Krater i sentrum (L 1,5 m NV-SØ, 2 m NØ-SV, h 0,7 m). For øvrig uskadd. Bevokst med bjørk, furu (særlig i Ø-SØ), lyng, einer og gress. En del kvister ligger på toppen. Mål: Diam 10,5 m, h ca 1,5 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ligger i skogkledd skrå fjellhylle, vanskelig tilgjengelig nedenfra, noe bedre tilgjengelig ovenfra eller fra sør. Heller under steinblokk. Trang inngang fra nord. Noe av golvet er steinete, men tre av steinene egner seg som sitteplasser. Noe av golvet er fritt for stein, liggeplass til en mann. Noe lys slipper også inn gjennom en glugg mot sør. Nicolaysen skriver: "Paa Gjervollstad er der en stor berghule, som efter sagnet skal have været brugt til gudstjeneste, da der indvendig skal være oplagt stenmure af højde som sæder". ID 51276 er strøket fordi den var den samme som ID 109189.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ligger i ei skrå skogkledd fjellhylle, mellom et bratt fjell i nord og et skrått svafjell i sør. Fjellhylla er svært vanskelig tilgjengelig nedenfra (fra vest), men er noe bedre tilgjengelig ovenfra (fra aust). Kanskje det også går an å komme til fjellhylla fra sør fra ei linje der svafjellet er noe slakere. På fjellhylla ligger det ei steinblokk, nær det bratte fjellet på nordsida av fjellhylla, og under steinblokka er det en heller. Inngang fra nord, men det er trangt å stige ned i helleren. Helleren er et rom på ca. 3 x 5 m. Noe av hellergolvet er steinete, men tre av steinene er flate og egner seg til å sitte på. Noen alterstein er der ikke. Noe av hellergolvet er reint for stein; der er det liggeplass for én mann. Ei segn forteller at helleren blei brukt som ulovlig katolsk kirke i den første tida etter kirkereformasjonen.
Terrengets art.Utsikt: Platå mellom 2 grener av elva. Flaten er bevokst med lyng, einer og løvtrær, samt plantefelt med gran. Ikke naturlig, mye stein i jorda. Fin, rødbrun sandjord. Tett vegitasjon hindrer utsikten. Fornminneområdets art.Utstrekning: Samling fornminner bestående av: 2 (muligens 3) røyser og 2 kullgroper. Utstrekning: Ca 90 m NV-SØ, ca 30 m NØ-SV. Beskrivelse: 1. Røys, uklar form og avgrensning. Ulike konsentrasjoner og fordypninger. Trolig gravrøys, men kan være rydningsrøys eller tuft. Spredt stein som det er vanskelig å avgrense, ligger utenfor selve konsentrasjonen. Sterkt overvokst med bjørk, furu, einer, lyng og mose. Mål: Omtrentlig 10 m NV-SØ, 11 m NØ-SV, h opptil ca 0,4 m. Ca 15 m VSV for 1: 2. Én eller muligens to røyser, uklar form og avgrensning (som 1). Samler seg stort sett i to konsentrasjoner med stein, delvis i rekker også utenfor selve konsentrasjonene. Sterkt overvokst med bjørk, furu, einer, lyng og mose, og derfor vanskelig bestembar. Mål: Omtrentlig 9,5 m NØ-SV, 12 m NV-SØ (totalt). (Eventuelt 9+3 m dersom det dreier seg om to røyser), h opptil 0,5 m. Kullgropene ligger ut mot platåkanten hvor vegetasjonen åpner seg til mulig gammel innmark, gress med spredte trær. Ca 60 m NV for 2: 3. Kullgrop med stein nedi, ca 5 cm tykt kullag. En liten bjørk i sentrum av gropa.Mål: Diam ca 1,1 m, h ca 0,2 m. 14 m NV for 3: 4. Kullgrop med stein. Kull også utenfor selve gropa, trolig over vollen rundt gropa. Mål: Diam 1,7 - 2 m, h 0,2 - 0,3 m. Området er tuet med tett vegetasjon og er derfor uoversiktlig.
Fornminne: Kullgrop/grop. Rund grop, flat i bunnen, med noe kull i. Bratt helling på kantene. Noe ujevne voller. Ytre mål 8,85 m, indre mål 5,20 m, dybde 1,20 m.
Terrengets art.Utsikt: I bunnen av mindre dalføre som skjærer inn fra sjøen i SØ. Avgrenset av lavereliggende berg i S og tettvokst skog i V. Mindre bekk i NØ del av boplassen. Beskrivelse: Over en flate på ca 15-20 m2 er det gjort en del funn: T 21021 Avslag av flint, kvarts og kvartsitt (Tilvekst 1986). Funnet i myrlendt jordsmonn iblandet grus. Påvist av Einar Westgård.
Terrengets art.Utsikt: I bunnen av mindre dalføre som skjærer inn fra sjøen i SØ. Avgrenset av lavereliggende berg i S og tettvokst skog i V. Mindre bekk i NØ del av boplassen. Beskrivelse: Over en flate på ca 15-20 m2 er det gjort en del funn: T 21021 Avslag av flint, kvarts og kvartsitt (Tilvekst 1986). Funnet i myrlendt jordsmonn iblandet grus. Påvist av Einar Westgård.
Terrengets art.Utsikt: På en liten høyde før terrenget daler mot V mellom bergknauser i N og S. Furuskog i Ø. Utsikt mot Madsøya i SØ. Myrlendt jordsmonn iblandet grus. Beskrivelse: Funnene er gjort i lysløypa over en strekning på ca 45 m: Funnsted for: T 21025 1 stk skifer 1 stk flint (Tilvekst 1986) Funnet ved registreringen. T 21032 63 stkr rødlig skifer 8 stkr grå skifer 23 flintavslag 2 stkr hvit kvartsitt(Tilvekst 1986) Funnet av Einar Westgård.
Gårdshaug, med et kulturlag som har en utstrekning på anslagsvis 1625 m2. Et prøvestikk på 1 m2 som ble gravd i området i 1990 viste at kulturlaget på dette stedet hadde en tykkelse på 0,8 m, og trekull mellom det eldste matjordlaget og et overliggende kulturlag ga en datering til 1000-1165 AD kalibrert alder. Under graving av tomt til bolighus i gårdshaugområdet i 1970 ble det funnet et hengebryne av skifer, et spinnehjul av bein, et fiskesøkk av kleber, dyrebein oa. Gårdshaugen ligger i det samme området som der fellestunet på Tilrem lå forut for den store utskiftingen i jordbruket på 1800-tallet. Området er ganske mye forstyrret av nyere tids bebyggelse, men deler av kulturlaget ligger fortsatt intakt.
Terrengets art.Utsikt: Knausete terreng med myr og små grusflater mellom knausene. Lyng- og gressvegetasjon, bjørk og furuklynger. Relativt god utsikt mot S og Ø. Noe mer begrenset i de andre himmelretninger. Fornminnets art. Utstrekning: Steinalderlokalitet. Usikker utstrekning, men lokaliteten er neppe særlig stor. Antydningvis 10 x 10 m. Beskrivelse: På en liten grusflate inntil en liten fjellknaus: Funnsted for T 21043 2 stkr flint 2 stkr flintavslag 1 stk bergart Tilvekst 1986) Funnet i en naturlig, erodert sone. Ingen funn av kull, skjørbrent stein eller konstruksjoner.