Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Kullgrop. Tydelig rund grop med voller. Firkantet i bunn. Det går en sti i vollen mot vest. Ytre diameter 7,70 m, indre diameter 4,60 m, dybde 0,50 m.
Fangstanlegg med tre fangstgroper. Den nordligste og sørligste gropen ligger med 100 meters avstand. Den sørligste gropen er skjemmet av traktorveg som skjærer inn i gropens sørlige voll.
Det ble tatt til sammen fem positive prøvestikk. Positive prøvestikk ble avgrenset med negative prøvestikk. Det ble funnet til sammen seks flintavslag og to kvartsittavslag i prøvestikkene. Ett av prøvestikkene (P14) ble trolig tatt i en kokegrop. Det ble påvist store mengder kull og skjørbrent stein ned til 0,45m under torva i P14. Det ble også påvist et brent flintavslag i prøvestikket.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet fra steinbrukende tid på nes i Sæbufjorden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ett positivt prøvestikk gravd ca 2 m sørvest og 4 m nord for erosjonskanten mot Sæbufjorden. Funn i prøvestikket: avslag av lys grå flint, samt en mulig brent stein. Påvist 25-35 cm under torvlaget, i gruslag. Mellom gruslag og torva var et lag med silt. Lokaliteten ligger lengst sørøst på nes, og ble avgrenset med 6 negative prøvestikk, inntil 15 m fra prøvestikk med funn. I prøvestikk noe vest for det positive stikket var det noe stein som kan være brent. Terrenget vest for lokaliteten er flatt og noe våtlendt, med bruddstein i grunnen. I strandsona noe løsmasser i grunnen. Nord og vest for lokaliteten leirholdig undergrunn. Opp til 40 cm tykt torvlag. Middels tett barskog, undervegetasjon av lyng og ungbjørk.
8 rundrøyser.4 er klart markerte, en med et 1m br "brett". Bygget av bruddstein og rundkamp. I en av de N-ligste røysene ses en hellekiste, bygd av kantstilte heller. Mål i ØSØ 0,4m, i VNV 0,25m, dybde 0,3m. På høykant i kistens kant, dekkhelle 0,75x0,8m. Denne røysen har vært åpnet etter 1956. Dekkhellen lagt på plass 14.07.1964. 4 av røysene i feltets S-ligste del ligger i en naturlig rullesteinavleiring. I midten av den N-ligste, bruddstein med rektangulært tverrsnitt. L NNØ-SSV 2m, br 0,35m, h 0,5m. Støttende til denne i NNØ, ditto bruddstein, l 1m, br 0,6m, h 0,35m. Disse steinene som tydelig er brutt ut av fjellet 9m lenger NNØ, må ha utgjort et gravkammer.Alle røysene er noe utkastet med krater på 2-4m i d, og 0,50,75m i dybde. Røysenes d 6-13m, h 0,5-1,5m. Den S-ligste røys ligger på 1100/2, resten på 1100/1. Påvist av Johannes Thorstensen, Hasli, Skjeberg.
To gravrøyser. Furuskog hindrer utsikten mot Snåsavatnet. Den ville ellers vært omfattende. Inntil feltets vestkant er det en tredje forhøyning som trolig er en naturdannelse.
I utmark på en bergknaus ut mot sjøen: 1. Rundrøys. En del stein utkastet. Lyngbevokst. Mål: Diam 8 m, h. 0,4 m. 17 m NNØ for 1, og noe lavere ned: 2. Rundrøys. Enkelte større stein i N-siden. Stort sett dekket av lyng og mose. Mål: Diam 7 m, h 0,5 m. 12 m N for 2, på nesets høyeste bergknaus: 3. Rundrøys. Ganske godt utgravd i midtpartiet og i N-siden. Bevokst med lyng og noen furubusker. Mål: Diam 8 m, h 1 m. Ca 22 m NV for 1, på beitemark nærmere husene: 4. Rundrøys, markert med fire større stein i NNØ-, VSV-, SSØ- og NNV-siden. Liten forsenkning midt i røysa. Delvis gressbevokst. Mål: Diam 9 m, h 1 m. 5 m N for 4: 5. Rund steinring, bestående av 6 større stein som har en innbyrdes avstand på 1-3 m. Mellom de større steinene kan stedvis sees mindre stein. Området innenfor steinringen ser ut til å ha bare enkelte spredte stein og overflaten er jevn og gressbevokst. Mål: Diam 8 m. Ca 75 m NØ for 4: 6. Rundrøys, klart markert og lett synlig. Lagt på berg og oppbygd av til dels liten bruddstein, mange av disse av hvit kvartsitt. Røysa er en del utkastet og en del stein er fjernet fra den. Liten vegetasjon. Mål: Diam 25 - 30 m, h 1,6 m. Ca 30 m VNV for 6: 7. Noe uregelmessig rundrøys med en del rydningsstein påkastet i senere tid. Består av stein i varierende størrelse. Mål: Diam ca 5 m, h 0,5 m. Ca m SV for 7: 8. Mindre rundrøys bygd hovedsakelig av mindre bruddstein. Helt gressbevokst. Mål: Diam 3 m, h 0,5 m. Ca 11 m VNV for 4: 9. Stor rundrøys, en del ødelagt i V-siden. Helt gressbevokst, i S-siden et par rognetrær. Mål: Diam 16 m, h 0,6 m. Ca 7 m V for 9: 10. Rundrøys, uklart markert. Ikke så lett synlig, går i ett med terrenget i NV. Bygd til dels av grus, men også en del stein. Skadet i ØSØ-siden. Stor selje vokser på røysa. Gressbevokst. Mål: Diam 8 - 10 m, h opptil 0,5 m. Ca m fra SV for 4: 11. Rundhaug, lagt på berg. Noe uklart markert, men lett synlig i terrenget. En del omrotet. Bevokst med gress og noe rogn. Mål: Diam 16 m, h 1,2 m. Ca 5 m SV for våningshusets S-hjørne: 12. Rundrøys, utkastet. Uklart markert og ikke så lett synlig. Gressbevokst. Mål: Diam 8 m, h 0,5 m. 12 m SSV for 12 på en bergknaus: 13. Rundrøys, en del utkastet i midtpartiet. Lyngbevokst. Mål: Diam 9 m, h 0,5 m.
NØ, Ø og SØ for Ø-enden av vannet ligger minst 12 gravrøyser. De varierer i størrelse. De 4 som ligger på NØ-siden er bygd av heller. De har diameter 1,5-2m, h 0,5m. Den største som ligger på Ø-siden av vannet er orientert Ø-V. Den har lengde 5m, br 1,2-1,5m, h 0,5m. I Ø-enden står en reist helle. De øvrige ligger på Ø- og SØ-siden av vannet og består av oppmuringer inntil og mellom jordfaste blokker. Påvist av Reidar Marstein, Garmo.