Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1. Rundhaug. Klart markert, steinblandet. Fra midten og N-over utgravd kile med meget store stein liggende i dagen, l N-S 4,5m, dybde 0,5-1m. I V-delen av kilen en fordypning mellom store steiner. Dette er muligens gravkammeret. Haugen er bevokst med bar- og løvtrær. D 9m, h 1,5m. 2. Rundhaug. Forholdsvis klart markert. Steinblandet. Liten grop, d 1m, dybde 0,15m. Haugen er bevokst med bar- og løvtrær. D 4,5m, h 0,75m. 4m N for 1: Lav, langaktig haug. Noe tvilsom.
Beskrivelse fra lokalitet:
Høg loddrett stein. Han er grense mellom Tilhaugen og Auster Verdal. Han var grense mellom Listelen og Ròbyggjelaget fram til 1818. Oppå denne bautasteinen skal det liggja ein liten kvit stein (som kan detta ned), derfor namnet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Høg nålaktig stein, står like ved søraustre side av fylkesvegen. Er grense mellom Tilhaugen og Auster Verdal. Var grense mellom Listelen og Ròbyggjelaget, seinare mellom Lister og Mandals Amt og Nedenes Amt, fram til 1818. Det vil altså seia at Auster Verdal høyrde til det som no heiter Aust-Agder, fram til 1818. Åseral høyrde til det som no heiter Aust-Agder, fram til 1880.
Fornminne: Kullgrop. Meget markert grop som er rund og dyp. Vollene er meget høye og mye jevnere enn gjennomsnittet. Gropa er bevokst med mose, brødmose, lav, røsslyng og litt tyttebærlyng. Nedi gropa er det en granskat og en furuskat. På nordvestre voll er det en stein, på sørvestre voll er det en råtten gammel trestubbe. Ytre diameter 9,75 m, indre diameter 5,25 m, dybde 0,80 m.
Det er tydelig at disse bogestøene må være bygd i flere generasjoner. Noen av de som er nederst, er i best stand. (25,26). Det kan ha ligget is, slik at de som ligger øverst er eldst. Så har en bygd nye ettersom isen har smelta. Idag kan området kun passeres ved bogestø 27-35. Nedenfor 25 og 26 er det bratt.