Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinblokk med grenserøys oppå. Alt i 1599 blei det bestemt at soknestrengen skulle gå i bein line frå Russesteinen ved Blòmliknuten til Stongsteinen ved Vassland. Soknestrengen blei flytt på 1600-talet så at han kom til å gå rundt austsida av Øytjødnslåtå fram til Dalan. På 1600-talet blei Åmdalen utskild frå Håland. Russesteinen er endestav for Åmdalen / Håland / Øyheia / Loka under Nedre Berkjeland. Under rettssakene på 16-1700-talet er Russesteinen kalla Røssesteenen. Ei ryssa og ein ross = ei merr og ein hingst. Segna seier at St. Ola batt hesten sin i Russesteinen før han laga St. Olas kjeldå 22 m lenger nede i lia.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jettegryte på ein naturleg benk i lia, 22 m nedanfor Russesteinen. T.N. Hageland har spadd jettegryta meir fram då ho heldt på å gro att, og sett ein raud plastikpåle til merke. Segna seier at St. Ola kom ridande, blei tyrst og slengde hatten i berget så det blei eit merke av hattekula. Same segna er brukt som forklåring på andre jettegryter i Vest-Agder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jettegryte, liknar ein stor bolle.
Fornminne: Dyregrop/Kullgrop. Denne gropen her er rektangulær og skråner innover som en dyregrop. Det er mye kull i den, så den har antageligvis blitt brukt som kullgrop etter at den er blitt brukt som dyregrop. Vollene er lave og veldig ujevne voller på grunn av røtter og lyngtuer. Gropa er bevokst medtyttebærlyng, røsslyng, brødmose, smylebunke, blåbærlyng og knættsmå furubusker. Litt tørrkvist nedi gropa. Ytre diameter 8,25 m, indre diameter 5,65 m, dybde 1,00 m. Fra sentrum av gropa til sentrum av kraftlinja er det 18,45 m. Ca 16 m mot sør er det en liten grop på 1 kvadratmeter som ikke har voller, men mye kull.
Leger. Høyde innvendig: 100cm. Trolig brukt i sammenheng med ferdsel langs vannet. Kan også være i sammenheng med jakt. Overnatting før enn startet oppstigning mot Fløtaskaret. Gårdene på Øverås hadde seter her tidligere. Må være brukt før den tid. Lengde innvendig: 200cm x 250cm.
Rydningsrøys som ligger i sørlige utkant av del av et røysfelt, men kun denne røysa ble registrert. Litt oval i form med målene ca 7,0 x 10 m. Opptil 0,4 m høy.Hode-nevestor stein.
1. Kullgrop. Gropa her er stor og kvadratisk. Den har høye voller som er noe ujevne på grunn av lyngbevokste tuer som omgir vollene. Gropa er bevokst med husmose over det hele og litt gress og blåbærlyng på vollene. På nordlig voll er det et spesielt grantre som splitter seg ut i to stammer. Dyrestier i området. Ytre diameter 8,45 m, indre diameter 5,95 m, dybde 0,80 m. 20 meter sørvest: 2: Kullgrop med veldig lite kull. Denne gropa er også kvadratisk, men ikke så høye voller som den andre gropa. Skogen her er noe tettere. Gropa her er bevokst med det samme som den andre gropa. På nordlig voll på denne gropa er det også et spesielt grantre med to stammer. Råtten stubbe på sørlig voll. Ytre diameter 7,65 m, indre diameter 5,70 m, stubde 0,75 m.
Dyregrava ligger midt oppe på ryggen hvor den er på det smaleste. Veggene på dyregrava er 170cm x 70cm. Den ene veggen har rast ned. Grava er ca. 90cm dyp.
Mur på 25m som går fra grov ur og ned til vann 908. Høyde på muren er 40-100cm. Delvis nedrast. Muren står paralellt med dyregraven på andre siden av vannet.