Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Oval fangstgrop som er orientert Ø-V. Fangstgropa måler 10,5 meter i ytre diameter Ø-V og 5 m i indre diameter. N-S måler fangstgropa 8,5 m i ytre diameter og 4 m i indre. Dybde er 1,7 m. Fangstgropa ligger på en rygg i en bratt S-vendt helling. Bergskrent ca. 15 m i N. Markert voll i Ø, S og V. I N er gropa gravd inn i bakken. Tett blandingsskog med gran og bjørk i området. Stor gran og bjørk vokser i gropa. Søkk i vollen SV.
Klart markert grop med voll, men ikke godt synlig på grunn av tett med smågran. Bratte gropsisder som er lite overgrodd. Vegskjæring 1 m V for vollen. Relativt mye kull påvist i bunnen med jordbor. Ytre mål 6,0 m, indre 1,3 m, dybde ca 1,0 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass i åker funnet under åkervandring. Boplassen er mest sannsynlig tapt/skadet av pløying.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass funnet under åkervandring.
Det ble registert et automatisk fredet bosetning- og aktivitetsområde; R 110199, i forbindelse med kulturminneregisteringen. Omtrent midtveis mellom veien inn til Kjushagen og den nordlige grensen til planområdet, i den fineste sandjorden, ligger den største konsentrasjonen av stolpehull.Fire av stolpehullene (F8-11) danner en bue med med 2-3 meters mellomrom. Hvis det er snakk om gavlen til et hus må det ha ligget østvest orientert. Struktur F12, et kullbelte som har en tilnærmet tilsvarende bue som stolpehullene kan trolig settes i sammenheng med disse. Stolpehullene F18-21 og kanskje F15 kan muligens relateres til hverandre, med en nordvest-sørøst orientering. De udefinerte strukturene F13,14 og 16 ligger sentralt plassert i forhold til alle de ovenfor nevnte stolpehullene. Bortsett fra F6 ligger alle kokegropene innenfor den nordlige halvdelen av planområdet, og de første kokegropene dukket opp ca 60 m nord for konsentrasjonen av stolpehull. Ut fra C 14 dateringene er det grunnlag for å si at det har vært bosetning i området over lengre tid i jernalderen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under fast fjell. Segn om at ein tjuv (ein "tjòv") løynde seg der.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller under fast fjell. Segn om at ein tjuv ("ein tjòv") løynde seg der. Helleren ligg på nordsida av skaret. Det finst au ein heller på sørsida av skaret, men den er ikkje den rette.
På liten gressbevokst slette på østsiden av Hummervika - 0 til 1 m.o.h. - ble det i 14 prøvestikk funnet 15 små flintfragmenter med slipte kanter (vannrullet) og et større avslag med skarpe kanter. Overleiret torvlag på lokaliteten ble C14-datert til yngre enn 1665. Funnene lå både over og under torvlaget.