Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligger på en flate avgrenset av en bergvegg i nordøst og en natursti i sørøst. I vest avgrenses lokaliteten av bergknauser. Flaten er dermed naturlig avgrenset av terrenget. Vegetasjonen på stedet består av små løvtrær og furu. Det ble til sammen tatt 4 positive prøvestikk med funn av flint på lokaliteten. Undergrunnen besto av sandblandet grus, og funnene ble gjort i de første 15 cm av prøvestikkene
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliten ligger på en flate avgrenset av en bergvegg i nordøst og en natursti i sørøst. I vest avgrenses lokaliteten av bergknauser. Flaten er dermed naturlig avgrenset av terrenget. Vegetasjonen på stedet består av små løvtrær og furu. Det ble til sammen tatt 4 positive prøvestikk med funn av flint på lokaliteten. Undergrunnen besto av sandblandet grus, og funnene ble gjort i de første 15 cm av prøvestikkene
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet 2 ligger på en stor flate som skråner mot sørøst. Flaten er bevokst med små løvtrær og det går en natursti gjennom fra nordøst til sørvest. I sørvest og nordøst er flaten avgrenset av knauser. Det ble til sammen tatt fem positive prøvestikk på flaten.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten ligger på en stor flate som skråner mot sørøst. Flaten er bevokst med små løvtrær og det går en natursti gjennom fra nordøst til sørvest. I sørvest og nordøst er flaten avgrenset av knauser. Det ble til sammen tatt fem positive prøvestikk på flaten.
Lokaliteten ligger på en relativt stor flate som skråner nedover fra sør mot nord. I sørvest er flaten avgrenset av en rett bergvegg, og i sør og øst av bergknauser. Det ligger også en del mindre bergknauser i nord. På lokaliteten ble det tatt tre positive prøvestikk.
Lokaliteten ligger på en relativt stor flate, og ligger lavere enn lokalitet 3, og høyere enn lokalitet 5. Lokaliteten er bevokst med noe små løvtrær, samt plantet gran. Lokaliteten ligger i et ganske åpent område. Gjennom lokaliteten fra nordøst til sørvest går en natursti. Undergrunnen besto av podsol, med et grått utvaskningslag og et gulbrunt anrikningslag (funnbærende). Funndybden var ca 10-30 cm.
Lokaliteten ligger på ei lita gresslette som ligger rundt en natursti som går fra nordøst til sørvest.Lokaliteten ligger inntil åker i nord, og undergrunnen består av sandblandet matjord. Funndybden var ca 20-50 cm. Det er mulig at dette området en gang har vært en del av den dyrkede marka i nord, og at funnene derfor er pløyd rundt i åkerlaget.
Lokalitet 6 ligger delvis i skog og delvis i åker. På grunn av tidspress var det ikke mulig å prøvestikke i hele åkeren, men det anses som meget sannsynlig at det kan finnes flint i matjorda på hele åkeren. Avgrensningen av Lokalitet 6 er dermed ikke sikker.
Lokaliteten er en relativt stor flate som avgrenses i sør, øst og vest av bratte bergknauser. I nord går terrenget bratt ned mot en flate som består av myr. Terrenget stiger fra nord mot sør. Lokaliteten er bevokst med blandingsskog. Det ble til sammen gjort tre positive prøvestikk på lokaliteten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fett kullholdig nedgravning, rundoval med lite stein. 60 x 40 cm. I undergrunn av sterkt forvitret alunskifer. En rand av rødbrent alunskifer i V, SV og S. Mulig ildsted.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En rundoval ildstedsrest (60 x 40 cm) bestående av erodert alunskifer og et fett kullag. 16 cm dyp på det meste. Ingen skjørbrente steiner, men rødbrent alunskifer både i og rundt strukturen.
Beskrivelse fra lokalitet:
I aust ligg det eit brudle på 15 store steinar, vendt sør-nord, langs vegen. Det må vera det opphavlege brudleet. I vest ligg det eit brudle på over hundre små steinar som kan ha vore lagt for moro skuld i nyare tid då folk gjekk til og frå stølen og til og frå kraftanlegget. Staden ligg på toppen av kleivane ned mot Kyrkjebygda, men ein kan korkje sjå Kyrkjebygd eller Sosteli herifrå.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I aust ligg eit brudle på 11 store steinar som må vera det opphavlege brudleet. I vest ligg det eit parallelt brudle på 113 små steinar som kan vera lagt for moro skuld av folk i nyare tid.