Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rund middels stor kullgrop, lav og bred voll, rektangulær bunn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund middels stor kullgrop. Lav og bred voll, 5 m i dm i ytre mål, 2,7 m i diam i indre mål, dybde 0,6 m. Kvadratisk bunn.
Stor lokalitet på et flatt platå ovenfor Prestebukta ca. 11 moh. To hytter ligger midt i lokaliteten. Det ble funnet endel bearbeidet flint som løsfunn langs stien. To prøvestikk rett bak hyttene (P3,P4) innholdt ca. 50 biter flint (avslag, fragmenter mm). Flint også i prøvestikk 5 helt vest på platået.
Nord for den grunne fastlandsforbindelsen til Geitetangen 6 prøvestikk (P2,P6-P10). Avslag og fragmenter av flint i tre prøvestikk. En flekke i bergkrystall i P2. Lokaliteten ligger 0-4 moh. Den ligger mellom bukta i sør og berget i nord og har en utbredelse på ca. 80 meter i østvest gående retning. Høyere i terrenget og mot øst ligger lokalitet ID 110265.
Var overnattingsplass for driftehjuringar frå 1700-talet til 1920. Heller med livdemur på baksida, under to steinblokker som stør seg imot einannan i toppen. Plass til to. Fleire plassar under kantane av stor steinblokk lenger nede på legevollen. Grasvoll. Slåtte vidare framover ei tid.
Støl med ein god heller der stølsfolket overnatta, og ein annan heller med steinute golv som dei brukte som løe for høy. Her blei ein gong funne ein trekanta pilespiss av flint.
1964: Feltet består av: 9 rundhauger. For det meste klart markerte, tildels steinblandete. 3 som ligger V i feltet er bevokst med ganske tette løv- og bartrær. Lengst i Ø 40m Ø for de øvrige, 1 klart markert gressbevokst rundhaug. En haug har fotkjede delvis inntakt. Flere av haugene kan være urørte. Haugenes d 6-12m, h 0,1-1,5m. Eieren, Robert Haugland, Skjeberg, sier at det er funnet brannrester i jorden under pløying mellom den Ø-ligste haug og de øvrige. Tillegg 2011; I følge H. Johnsen i 1916 er det "strak sør for husene (på Bisseberg mellem) er et gravfelt. Det er formodentlig dette det siktes til når det i Ab 1868 s.54 og 58 heter at det på gården finnes adskillige gravhauger. Gravplassen ligger på en udyrket rahaug, rett opp fra veien øst for Sikkeland. Det er kun sørgelige rester igjen å se. 1. Større haug, 46 skritt i omkrets, steinsetning ved foten og ca. 1 m høy i nord. 2. 8 skritt fra nr.1; 44 skritt i omkrets. Ser ut til å ha hatt steinsetning. Omtrent alldeles bortkjørt, kun litt i vest igjen eller bare noen steiner. 3. 9 skritt fra nr.2; best vedlikeholdt. Det er gravd inn fra Ø med søkk i midten. 44 skritt i omkrets og ca. 1 m høy. 4. Gir inntrykk av å ha vært en liten gravhaug. Alldeles bortkjørt, kun noen steiner igjen. 5. 3 skritt fra nr. 3, 32 skritt i omkrets. En lav haug som er gravet i og omtrent ødelagt. Ser ut til å ha hatt steinsetning ved foten. 6. Litt større haug som nr. 3. Nesten jevnet, søkk i midten. Ligger 4 skritt fra nr.1. 7. Ser ut som en langhaug, nesten jevnet med jorden, men steinsetningen i midten markerer den som en rundhaug. 29 skritt i omkrets. 8. Grunnen til en liten haug. Endel av steinsetningen synes å være igjen. 9. haug, omtrent bortkjørt, ca. 19 skritt i omkrets. Ligger 4 skritt fra nr. 5. 10. Lav og ødelagt haug. Mellom nr. 4 og 5 er det 3 større steiner lagt i vinkel.
Okt 2016, befaring ØFK: Mye søppel/forstyrrelser i feltet. Haugen alene lengst NØ synes opprinnelig ikke registrert, men kan være en "moderne" gravhaug, jf. NIKUs innmåling. I følge grunneier (under befaringen) var dette en haug som nå består av gjødsel, jord etc. som har blitt fylt på området de siste tiårene. Han mente det ikke var en haug der fra før. Så denne er usikker som gravhaug. Geometri endret noe.
Heller med livdemur under steinblokk, plass til to dersom livdemuren blir lødd høgare og høgda med ei presenning. Var driftelege (felæger) frå 1700-talet til 1920. Slåtte vidare fram til 1930-åra.
Driftelege (felæger) frå 1700-talet til 1920. Slåtte vidare fram til 1930-åra. Heller med livdemur under steinblokk, plass til 2. Helleren ligg ovanfor ei moderne hytte.