Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ei kokegrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oval nedgravning, 150cm x 120cm. Strukturen består av store mengder skjørbrent stein (ca.10-40cm), gråbrun sand og kullstøv. I toppen var det noe matjord og tegl og torv var pløyd ned i gropa fordi steinene gikk langt opp i matjorda. Steinene i gropa er til dels hellelignende og lengst VSV i kokegropa er det en stående helle som står godt ned i undergrunnen. Den er avgrenset av oransje sand og grus. Videre pløying/dyrking vil trolig ødelegge toppen av gropa, siden steinene går så høyt opp.
Oval røys, orientert N-S. Mål: 9 x 5,5 m. V langside er tydelig markert, her er røysa ca 0,8 m høy. Ø langside er skadet, sannsynligvis av kjøretøy, og flyter utover. Røysa er overvokst med mose og høyt gress, kun få stein synlig.
Ca 250 m Ø for 396 5): Dyregrav, oval, godt markert. I S og NV på vollkant furu, i S to stubber. Merket med gul plastlapp PEK (02). Ytre diameter 7,00 m, indre diameter 4,00 m, dybde 1,50 m.
Denne var ei av fleire drifteleger (felæger) der rogalendingar låg og legegjette krøter 1750-1837, eikdølar 1838-1842, åsdølar 1843-1870 og rogalendingar 1871-1902. Der er enno legevoll på begge sider av bekken. På søraustsida av bekken: Ved stigen på rinden høgt over søraustsida av bekken ligg det ein legevoll og ei tuft etter ei bu. På nordvestsida av bekken: Diger klovna steinblokk, plass til 2 under kanten, der det ligg det ein hesteslede som blei forlaten der etter kraftanlegget i 1950-åra. Der er ein bratt trekanta legevoll, og høgt ovanfor denne ligg det ein heller med livdemur under to steinblokker som stør seg imot einannan i toppen, plass til to.
Enno ligg det ein tydeleg trekanta grasvoll på nordvestsida av bekken; der ligg det også ei diger klovna steinblokk nokså langt nede på vollen med plass til 2 under kantane, og med ein hesteslede som blei forlatt der i 1950-åra; men i bregne-ura øvst på vollen ligg det ein heller med livdemur under to steinblokker som stør seg imot einannan i toppen, 2 tørre plassar.