Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rest av rundrøys. Uklart markert, ikke så lett synlig. Består av rundkamp, lagt på fjell. Oval forsenkning i sentrum, orientert N-S (str. 1 x 2,5 m, dybde ca 1 m). Sterkt overgrodd med gress, bjørk og einer. Mål: Diam. 10 m, h. 0,6 m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rest av en gravrøys, diam. 10 m, h. 0,6 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stein av kalkrik bergart med iallefall 11 sikre skålgroper. de er 3-4cm brede og opptil 1 cm dype. Ligger i åkerkanten i V-hellende skråning på en rygg som stikker ut mot N fra Børsåsen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stein av kalkrik bergart med iallefall 11 sikre skålgroper. de er 3-4cm brede og opptil 1 cm dype. Ligger i åkerkanten i V-hellende skråning.
Beskrivelse fra lokalitet:
Stor stein 2,5x2m. med en enkelt skålgrop plassert på søndre øverste flate. Gropen er ca. 2,5cm bred og 1cm. dyp. Steinen ligger i åkerkanten i en V-hellende skråning på en rygg gående mot N ut fra Børsåsen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor stein 2,5x2m. med en enkelt skålgrop plassert på søndre øverste flate. Gropen er ca. 2,5cm bred og 1cm. dyp. Steinen ligger i åkerkanten i en V-hellende skråning.
Ei lita vik/lite eid orientert omlag Ø-V, høyde mellom 8-12 moh, hvor det i en sjakt ble påvist kokegrop, og 3 stolpehull. Vika er kun omlag 40x15 m og er orientert omtrent ØNØ-VSV. Matjorden er mørk og har preg av å ha vært påvirket av mennneskelig virksomhet i lang tid. I tillegg ble det gravet V for vika, i et noe høyere leie, og her ble det påvist forhistoriske spor i form av kokegrop og stolpehull, samt 2 vanskelige tolkbare nedgravninger. Området her virker forholdsvis lite benyttet i forhold til selve vika.
Heller med neddutten livdemur under steinblokk, plass til 1, steinete golv. Heller med livdemur under steinblokk, plass til 2, slett golv. Restar av steinbu der imellom. Var driftelege (felæger) frå 1700-talet til 1902.
Namnet kjem av søterot som veks på legevollen.