Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten er eit aktivitetslag som strekk seg under det moderne dyrkingslaget i åkeren, berre brote opp av moderne dreneringsgrøfter. Sør på lokaliteten er det mindre overdekking.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Aktivitetslag utan kjend funksjon
Beskrivelse fra lokalitet:
Ei rekke med tre kokegroper funne under moderne dyrkingslag på ei flaumflate for elva med ein del morenemassar.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heilt nord på lokaliteten innåt morenekanten er det registrert eit lite sjikt med fossilt dyrkingslag forsegla mellom lag med sand anten frå ras frå morenekanten eller flaum. Laget var ikkje tjukkare enn ca. 5 cm. Dyrkingslaget vart brote ved ei moderne nedgraving, og var ikkje synleg meir enn 3 m i profilen. Laget var svartbrunt på farge, og inneheldt mykje små bitar med kol.
Fornminne: Kullgrop, rektangulær med tydelige voller. Flat bunn. Bevokst Ø voll av bjørkekratt. Lett å se. Mål: indre bredde 3,80 m, ytre bredde 5,40 m, dybde 0,50 m.
Lokalitet med 6 gravminner og 2 stående bautastein. plasseringen for 1 fjernet gravrøys er med. 1 bautastein ble trolig gjenfunnet, og har falt ned. 1 ble ikke gjenfunnet. De fleste gravminnene er delvis ødelagte ved plyndring. Ligger på et SV/NØ-gående eid, med vid utsikt.
En reist stein og et gravkammer beliggende på en ØNØ/VSV gående bergrygg. trolig rest etter en gravhaug. Denne er nevnt som undersøkt av K.Rygh i 1879, og da skal det ved en undersøkelse ti år før det ha blitt funnet et trespann med bronsebeslag og kull. Nå tapt. Den reiste steinen er beskrevet i K.Rygh som dekkhella til grakammeret.
God heller med livdemur (støypt mellom steinane) under steinblokk, plass til 2. Ei veite som skal hindra sigevatn frå å siga ned i helleren, er enno synleg. Det veks lysmose under helleren. Driftelege (felæger) frå 1700-talet til 1902. Etterpå var her slåtte i nokre år.
God heller med livdemur på baksida under steinblokk, plass til 2. Varde oppå steinblokka, og varde på rinden ovanfor. Veit ikkje om helleren har vore brukt som driftelege.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller med livdemurar under steinblokk, plass til 3, men golvet er urete. Var brukt som driftelege (felæger) frå 1700-talet til 1902.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller med livdemurar under steinblokk, men golvet er urete. Var brukt som driftelege frå 1700-talet til 1902. Ligg halvfar på den gamle vegen Ljosland - Håkreskaret - Ørnehommen - Knaben som står teikna på førearbeida til dei gamle amtskarta.