Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ukjent antall tufter fra yngre steinalder, ikke detaljregistrert. Tuftene er av noe ulik type, størrelse og markering, ovale og rektangulære. Bl.a. ligger det sannsynligvis ei tuft like bak og NØ for fjøset. Denne er blitt brukt som avfallsgrop. Ei tilsvarende tuft, men mindre markert ligger påsamme nivå inn til og N for sjåen. Den fremste vollen er her blitt nedkjørt av traktor. Ovafor disse og inn til bergknauser i V og S ligger det nok ei tilsvarende tuft. Et stykke ovafor denne igjen ligger det ei klart markert og tydelig nedgravd oval tuft. Like NØ for denne ligger det muligens to rektangulære mindre tufter. Det blei overflatisk talt opp om lag 9 tufter, men her kan det godt være fleire tufter og/eller andre spor. Fleire av tuftene er dårlig markert. Det er derfor viktig å være her tidlig på våren for å foreta ei detaljregistrering.
Enkeltminne 1) Hustuft med langhusform orientert SØ - NV med veggvoller av jord, 30 x 10,5 ytre mål, 2,5 -3,0 m indre mål. Ca 0,9 m høge veggvoller. Antydning til tre rom med fjøsdelen n¿rmest sjøen, vurdert pga. vegetasjon særlig næringsrik vegetasjon. En yngre tuft ligger dels over veggvollen lengst NV. Hustufta ligger inntil bergfoten, langs jordekanten. Hustufta er markert som et langhus av jernalder eller middelalder. Enkeltminne 2) Haug med tradisjon som gravsted. Haugen er avlang med langsiden mot sjøen, 6 x 5 m, 0,4 m høg.
Område med stolpehull, ildsted, grav, keramikk mm. Beliggende i dyrkamark. Det ble åpnet 8 2 meter brede prøvesjakter med varierende lengde N-S (se tegning). I den vestligste sjakten (sjakt 8) ble det funnet et enslig stolpehull. Ca 2 meter øst for dette ble det stukket en sjakt svakt NØ-SV (sjakt 1) med en lengde på ca 24 meter. I denne ble det funnet 4 ildsted (se detaljkart), samt en grav. Graven så ut som et åttetall, dvs som to mørke, sammenhengende flekker, med enkelte steiner i/på. Om dette har vært en gravhaug, er toppen trolig ødelagt av pløying, da det allerede ved fremrensing av disse to flekkene ble funnet keramikk og jernbiter (mistet ved innlevering VM). I sjakt 2, ca 6 meter øst for sjakt 1, ble det funnet et enslig stolpehull, sjakt 3, ca 10 meter øst for sjakt 2, var funntom. Sjakt 4 ca 5 meter øst for sjakt 3 inneholdt et mindre (veggstolpe?) og et større (takbærende stolpe?) stolpehull. Disse ble funnet i sjaktens sørligste ende. 3-4 meter øst for dette, i sjakt 5 ble det funnet et ildsted, samt en rektangulær ovn i brent leire, ytterligere 3-4 meter øst for sjakt 5, i sjakt 6, ble ytterligere en slik rektangulær ovn i brent leire funnet. Strukturene i sjakt 4, 5 og 6 ser alle ut til å ligge i det samme området, i sjaktenes sørligste ende. Den østligste sjakten, som lå ca 4 meter lenger øst, sjakt 7, var funntom, men ligger svært nær en ødelagt gravhaug fra jernalder, som det nå er lagt rydningsstein over. Arkeolog Eva Lindgaard 08.06.07
Rund gravhaug der halve haugen er fjernet av Fv. 888. Gravhaugresten er 12,0 m i diameter, 0,3 - 0,4 m høg. Plyndringsgrop i sentrum med diameter 4,3 m. Gresskledd haug av steinblandet jord.
Fornminne: Kullgrop/fangstgrop, kvadratisk, stor. Tydelige voller i Ø. Utydelig ellers. Utydelig markert. Rast ut. Ei spinkel bjørk vokser i gropa. Ytre diameter 8 m, indre diameter 5 m, dybde 0,9 m.
R1: Tidligere er det registrert en boplass fra eldre steinalder (ID i askeladden: 47319). På grunnlag av ei rekke prøvestikk blei denne utvida sørover, R1. Det blei først og fremst konstatert funn og så blei prøvestikkene lagt igjen. Prøvestikkene var av ca. 30 x 30 cm.. Det blei til sammen tatt 10 prøvestikk. R2: Aktivitetsområde. Ligger på den vestligaste delen av toppen av berget S fo R1. R1 og R2 bør sees i sammenheng, og er pga. høgda over havet en seinmesolittisk boplass. Av Daterbare funn synes det å være både eldre og yngre elementer, bl.a. mulig tangepil, mikroflekke, mikrolitter, mulig bipolare kjerne. Deler av boplassen synes også svært godt bevart, dvs. der den er dekka av torvlag/myr, og har derfor et stort forskningpotensiale. Den bakre avgrensninga av den den nyregistrerte delen (R1: 110961-1) er uklar. En kan her imidlertid gå ut fra at boplassen strekker seg et stykke inn under myra. Boplassen synes i hovedsak å ligge rundt 25 m.o.h.
Funn av et spinnehjul ved lek tidlig i 1960-årene. Funnstedet ligger i kanten av ei sannsynlig gravrøys 4,6 m i diameter, 0,3 m høg, bygget av 0,2 m store stein. Røysa er delvis dekket av søppel og hageavfall. Påvist av Konerad Hauge.
Rund gravhaug 4,4 m i diameter, 0,3 - 0,4 m høg. Plyndringsgrop i sentrum markert som en rektangulær forsenkning Ø - V 2,8 x 1,3 m, 0,3 m dyp. Haugen er gresskledd.
Rund gravrøys 11,8 m i diameter, 1,1 m høg. Bygget av 0,2 - 0,4 m stor stein. Deler av røysa mot SV er brukt som massetak innenfor et areal 6 x 4 m, 0,6 m dybde. Røysa er ellers godt bevart. Røysa påvist av Konrad Hauge.