Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Røysa ligg på toppen av eit sva. Den er dekka av gras og mose og i midten står det ein eine. Der ligg det også ein stor stein som måler 1,5 x 1 m og 1 m høg. Røysa er jamnt kvelva med ei høgd på 0,5 m. Den ser ut til å ha hatt ei jamn rund form, men er i dag utrast i N og A. I S er det antydningar til fotkjede. Røysa har eit tverrsnitt på 5 m i N-S retning og 4 m i A-V. Den er bygd opp av hovudstor stein, men i kanten mot A ligg det to store som måler 0,5 x 0,25 m.
Røysa er tilnærma rund og hevar seg svakt på enga. Den er 5-6 m i tverrsnitt og 15 cm høg. Den er dekka av gras og omkransa av frittståande halvstore bjørketre og einer. I N- og S-enden av røysa ligg det to svakt synlege steingardar som er i samband med to markerte. Det er difor vanskeleg å få markert ei avgrensing ved desse kantane. Randa i V går over i fast berg. Det måtte stikkast med jordborr for å finna steinane og avgrensinga deira. Inn mot lia i A er den klårt avgrensa. Jorda blir tilnærma steinfri. Steinane i røysa kjennest ut til å ha ein jamn hovudstor storleik. I A og V er det antydning til fotkjede.
På en liten flate V for ryggens høyeste punkt: Rundhaug, klart markert med fotgrøft unntatt i SV, br ca 1m, dybde ca 0,3m. Består antagelig av sandholdig jord. I toppen rundaktig grop, d ca 2m, dybde ca 0,7m. I SØ-kanten inngraving 1,5 x 1 x 0,6 m. Haugen bevokst med mindre eik, bjørk og rogn. Gress og konvall i bunnskiktet. D ca 9m, h ca 1m. Påvist av grunneieren.
Kontrollregistrering 2014: intakt. geometri oppdatert, men er noe unøyaktig pga dårlige GPS-forhold.
Fra Per Fett, 1954: Røys på Duk eller Heilag Olavs duk, like ovanfor ein kvartsgang som staden har fått namn etter. 11 x 8 m, lengderetning langs fjorden. Knapt 1 m høg, bygd av ujamn, kantutt stein, noko omrota og litt utkasta.
Fra Per Fett, 1954: Røys eller røysrest på ei hylle nett ovanfor bygdevegen i kvassaste svingen på Torneset, ein 30 m o. h., 100 m N for fk. 1/1. Er nå 6-7 m lang, 4 m brei, knapt 1 m høg. Det vart teke stein av ei røys her då dei bygde vegen, det er truleg denne. Dei fann då ei mura kiste på fjellgrunnen, 1 1/2 m lang O-V, 1/2 m brei, med heller over.