Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1. Gravhaug, omtrentlig avmerket som A på kartutsnitt. Klart markert i terrenget. Bevokst med gras og lauvkjerr. En stor mosegrodd kampestein i N-isden. Utgravning, kileformet, fra midten og utover til SSV-lig avgrensning. En del stein i dagen i utgravningen. (Kr. Sørensen, 1979). Utgravningen l6,1m, dybde øverst i haugen 6m, br ved haugens avgrensing 3,8m, br innerst i haugen 1,3m. D 8,8m, høyde ca 1m. 14,5m S for A (1): 2.Gravhaug, omtrentlig merket som B på kartutsnitt. Klart markert i terrenget. Utgravning i midten, fylt opp med tørrkvist. Vegetasjon som haug A (1). Utgravning, d 3,4m, dybde usikkert pga kvist som dekker gropa inntil 0,5m fra kanten. D 9,1m, h 2-2,5m.
Funn av et flintavslag i et prøvestikk. Funnet ble gjort i vestenden av en flate på opp mot 50 x 50 meter. På flaten ble det utført opp mot 20 prøvestikk, resten av disse var negative. Deler av lokaliteten undersøkt av KHM i 2016.
Kjegleformet haug med en nedre diameter på ca. 2,5 m. Det ser ut som det er lagt flate steiner rundt haugen. Vegetasjonen på haugen skiller seg markert ut fra den øvrige vegetasjonen. På toppen av haugen er det lagt opp noen flate steiner - "fangstmark-grav"? Haugen ligger bare et par km V for et stort fangstanlegg med over 30 fangstgroper.
Beskrivelsen kommer fra de originale registreringene på 80- og 90-tallet. Boplassen har ikke blitt kontrollregistrert.
Boplass som ligger ved Storbekkhaugan i Kvikne. Boplassen består av et steinhus, jordkjeller og mulig buvrie-sijjie V for Storbekken, og gåetie-sijjie Ø for bekken. Åpent terreng med god utsikt mot Rundhøgda i S. Steinhuset ligger på en tørr bakke og er murt opp av flate steiner. Innvendig er det nært kvadratisk ca. 230 x 230 cm, og ca. 150 cm høy. Døråpningen er ca. 180 cm bred. Ut fra døråpningen er det henholdsvis 200 cm og 150 cm mur i samme høyde som resten av kjelleren. Kjelleren er delvis gravd ned i bakken. Slik den nå står er det en åpen kjeller, men det har nok vært tak, men det er ingen sikre spor etter taket inne i tufta. Men det står/ligger noen store steinhyller inne i kjelleren som kanskje har vært en del av taket. Murveggene er meget godt bevart. På utsida er murveggene fylt opp med jord slik at tufta utenfra ser ut som en rund haug. Ca. 16 m N for denne kjelleren er det en kvadratisk mur i ca. to høyder med 1-2 ekstra steiner i hvert hjørne. Innvendig er det gravd litt ned i bakken. Innvendig høyde inklusivt mur er ca. 40 cm. Tufta er nær kvadratisk og måler ca. 150 x 150 cm. Sannsynligvis er dette en buvrie-sijjie. Ca. 30-40 cm SØ for steinhuset ligger gåetie-sijjie. Vollen er svært uregelmessig, og det er derfor vanskelig å måle tufta. Det kan ha sammenheng med at gåetie i følge tradisjonen ble revet av bønder fra Kvikne på slutten av 1880-tallet. Aernie-gierkieh er flyttet og lagt opp i en haug ved siden av selve aernie, og det er gravd i aernie. Det ble likevel påvist kullrester i det området aernie må ha ligget.
Beskrivelsen kommer fra de originale registreringene på 80- og 90-tallet. Boplassen har ikke blitt kontrollregistrert.
Boplassen ligger i Bratthødalen i Kvikne i Tynset kommune ved grensa mot Vingelen. Åpent, sørvendt helling mot Bratthødalen med tett vier og fjellriskjerr. Tufta er uryddig. Steiner fra aernie er lagt opp i en haug ved siden av selve ildstedet, og det er tydelig spor på at det har vært gravd i ildstedet. Tjukt sotlagt påvist. Vanskelig å fastslå størrelse på tufta, men innvendig mål kan ha vært ca. 4,5 m.
Beskrivelsen kommer fra de originale registreringene på 80- og 90-tallet. Boplassen har ikke blitt kontrollregistrert.
Beskrivelse fra lokalitet:
Malthus tufta. Lettingslia. Gammetuft hvor samen Jonas
Andersen i 1799 fikk besøk av Thomas Robert Malthus. Malthus var en britisk prest og
samfunnsforsker og er mest kjent for sine teorier om at det ikke gikk å øke tilgangen til mat,
slik at den kunne holde tritt med en stadig økende befolkningsvekst. Disse teoriene ble gitt ut i
”An essay on the principle on population” i 1798, mens i 1799 ga Malthus ut ”Reisedagbok
fra Norge 1799”. Malthus skildrer nøyaktig veien han red for å komme til boplassen til Jonas
Andersen, og dette stemmer veldig godt over med denne gammetufta, som ble registrert av
Leif Pareli i 1975 ( Fjellheim 1999:180).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
''Malthus- gamma''. Se beskrivelse av lok.
Gammetuft hvor samen Jonas
Andersen i 1799 fikk besøk av Thomas Robert Malthus. Malthus var en britisk prest og
samfunnsforsker og er mest kjent for sine teorier om at det ikke gikk å øke tilgangen til mat,
slik at den kunne holde tritt med en stadig økende befolkningsvekst. Disse teoriene ble gitt ut i
”An essay on the principle on population” i 1798, mens i 1799 ga Malthus ut ”Reisedagbok
fra Norge 1799”. Malthus skildrer nøyaktig veien han red for å komme til boplassen til Jonas
Andersen, og dette stemmer veldig godt over med denne gammetufta, som ble registrert av
Leif Pareli i 1975 (Fjellheim, Sverre. 1999: Samer i Rørostraktene. Saemien Sijte, Snåsa, s. 180).
Boerne som ligger ved en krøttersti i S-hellende terreng ca. 2 km Ø for Rausjøseter. Før lokaliteten ble undersøkt var den synlig som en oval, ca. 1 m djup grop med diameter ca. 2,5 m omgitt av en bred, låg voll med ytre diameter på ca. 7 m målt N-S. Vollen var dårlig synlig mot V. Etter oppmåling og fotografering ble det foretatt en utgraving. Innvendig var gropa foret med steiner i uregelmessig størrelse. Det ble ikke funnet trerester, trekull eller annet daterbart materiale. Lokaliteten blir kalt "Finnkjellaren". Informanten mente at den var eldre enn meieriet på Rausjøseter som ble anlagt i 1856. Registrert 1975.
Lokaliteten ble besøkt av Sametinget og Innlandet Fylkeskommune 26.08.2021. Vi trodde først dette var en fangstgrop, men etter å ha fundert litt kom vi fram til at plasseringen og fraværet av andre groper tyder på at dette heller må være en boerne. Det stemmer jo også med navnene Finnkjellaren og Finntrøan. Dog gropa er veldig stor og atypisk. Kanskje har den vært brukt til flere kagger.