Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fangstanlegget består av 7 oppmurte fangstgroper som følger en sørvendt brink av en moreneterrasse. Gropene strekker seg over ca. 285 m, men østlig del av området er forstyrret av et masseuttak/avfallsdepot. Både inne på terrasseflaten i bakkant, og ved foten av morenkanten V for fangstgropene ligger det flere bogesteller som trolig må sees i sammenheng med gropene.
Fornminne: Framstillingsplass myrmalm? Finner ingen grop på området. Lang dyp grøft. Steiner og grøft er sort av sot. Fant porøst knuselig "slagg" (ligner jernslagg å se på). Torv lagt i system på området og på grøftekanten (voller). Fanten stein med myrmalm på. Vollene inneholder torv + stein. Tatt med prøver. Ytre diameter 6,5 m, indre diameter 4,5 m, dybde 1,1 m. Ca 40 m lang - retning N-Ø.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ligger i flatt terreng i blandingsskog. Ca 50 m øst for lokaliteten er det et jorde.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 6,5 m. Indre mål: 4 m. Høyde voll: 20-30 cm. Sparkekasse: Ja. Dybde: 80 cm. Kull påtruffet med jordbor.
111112-1: Gårdshaug med oval form 15 x 23 m orientert NØ - SV. Hele jordborets lengde viste 1,0 m tykt kulturlag av svart fet jord. Laget er trolig opptil1,5 m tykt. Vestre halvdel av haugen synes avskavet.
111112-2: Kulturlag funnet under arkeologisk overvåking september 2020. Laget hadde ihvertfall 30-50 cm tykkelse, bunnen ble ikke nådd.
111112-3: Omrotede masser med kulturlag
Ts16100
I kanten av og N for sti fra Synestad til heia: Langhaug, l. ca. 6 m, b. ca. 3 m, h. ca. 1 m. Den gamle veien til heia skal ha gått rett N for haugen tidligere, ifølge Edgar Andresen.
På en liten slette i kanten av Slettehei står to større, reiste heller. De er fundamentert i hver sin lille røys. Hver av steinene er ca. 1 m høye og inntil 0,5 m brede. Like ved ligger en lignende helle som også kan ha stått på høykant tidligere. Det er bart fjell på stedet. Edgar Andresen, som påviste lokaliteten, kjente ikke til at det er bevart tradisjon om hva slags kulturminner dette er. Typologisk må de regnes som bautaer.
"Et stykke fra Kongshaugen ligger en haug som heter Komlehaugen. Sagnet forteller at i begge disse haugene holdt de underjordiske til. Det skulle etter sagnet ha vært usedvanlig stor trafikk mellom småfolket i disse to haugene. De hadde det travelt med å fare frem og tilbake hver eneste natt. Det fantes underjordiske ganger eller veier som småfolket selv hadde laget, men tidlig på morgensiden gikk alle til Kongshaugen eller Rishaugen, som var stamkvarteret." Komlehaugen er en naturlig haug. I Rygh: "Norske Gaardsnavne" står det at Kumlevoll i Gyland tyder Kongevoll. Analogt kan Kumlehauen tyda Kongehauen.