Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en bakkekant ved bekken som renner fra Raudmyra, ligger et jernfremstillingsanlegg. Dette består av to slagghauger og en grop hvor det er rester etter ovnen. Det kan se ut som ingeniørvegen skjærer gjennom anlegget. Området er ikke undersøkt utover en befaring av overflaten, og kan være større enn beskrevet her.
Loakliteten består av 9 bogasteller hvorav 5 ligger samlet i en og samme røys. Enkelte av bogastellene kan alternativt tolkes som kjøttgjemmer. Det ligger flere andre steinkonstruksjoner i området, hvorav noen er tydelig nyere tids kulturminner fra militærets aktivitet i området.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten består av et bogastelle bygd opp av oppmurt stein mot større jordfaste steiner.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygd opp mot større jordfast stein i N. Sirkulær: 3,5-3,6 m i dm. Høyde til høyeste oppmurte punkt: 75 cm. Utnyttet 3 større jordfaste steiner, rundkamp og heller. En del utrast. Hellene ligger langs strukturens ytterkant.
Samling av to gravminner. Mulig at det gamle veifaret mellom Bjørvik Nedre og ØVre går forbi nettopp her, og antydninger til hulvei kan sees. Ligger mot brinken i V, med utsyn mot dalfaret opp fra Bjørvika opp mot Skjerve.
Beskrivelse fra lokalitet:
RØVIK, gnr. 35. 36 (=352. 353) Røvik (Ytterøy sogn). Nedlagt kirkested. En kirke på (gnr. 353) Røvik er nevnt på to steder i Olav Engelbrektssøns jordebok i 1533 (Rørwiick, OE s. 65, 84), og i 1589 (Thr.R. s. 48) da den ble bestemt lagt ned fordi den lå for nær hovedkirken på Eid. Kirkens landskyld og tiende ble ved nedleggelsen lagt til hovedkirken. Schøning skrev i 1774 (I:243) om kirkestedet: “Dens Kirkegaard har været, hvor Gaardens have nu er, der for det meeste er forfalden, uden at deri endnu staaer en Hob Kirsebær-Træer. Gaarden ligger meget smukt og fordeelagtigt, og er en af de beste paa Ytterøen”. Klüwer hadde i 1823 muligens selv vært på stedet, eller i alle fall hatt kilder utover Schøning, for han skrev at hagegjerdet/ kirkegårdsmuren “er paa sine Steder 2 ½ Alen høi [1,6 m], og paa den ene Side 100 Alen lang [62,75 m] (…) en Kirke, hvoraf Kjelderne endnu benyttes under Gaardens Huse”. Det er vel rimelig å oppfatte at det var kirkens fundamenter som var blitt gjenbrukt som grunnmur i et av gårdshusene. Det gamle hagegjerdet/ kirkegårdsmuren ble av grunneierne på 1990-tallet sagt fortsatt å være intakt, og det var da fortsatt frukttrær som opptok plassen på den gamle kirkegården. Tidlig på 1900-tallet ble det funnet skjeletter i hagen under jordarbeider. Hagen eller kirkegården avtegner seg som en terrasse med klar avgrensning på tre sider. Der hvor kirken etter tradisjonen skal ha stått, rett opp for kirkegården, var det tidligere en tilsvarende terrasse 3 m høyere opp. Da det ble bygd et nytt bolighus på stedet for kirketufta i 1985 forsvant de klare konturene av denne siste terrassen ved at det ble fylt masser inn over den nordvestre/øvre del av kirkegården i en bredde på 4-5 m. Det ble ikke gjort funn under byggearbeidene (Brendalsmo 2006:622f m/ref.). I et vedlegg til Aslak Bolts jordebok i 1432 (AB s. 110f) finnes det en utførlig beskrivelse av tilstanden på gården på det tidspunkt erkebiskopen gjorde Røvik til en av sine avlsgårder (grangias Curie). Avlsgårdene ble benyttet som oppsamlingssted i regionen for landskyld og andre inntekter. Det finnes ingen indikasjoner på at det skal ha vært prestebol til kirken på Røvik. Schøning har ingen opplysninger om fornminner på Røvik, mens Kraft (1835:94) skriver at det i gårdens utmark fantes gravhauger. (Kildegjennomgang til registering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Eldre beskrivelse:
Kirkegården tilhørende Rødvik Kirke. Murene skal trolig være under der husene står. Gården var i sin tid tilhørende Erkebiskopen, og er nevnt i Aslak Bolts jordebok. Kirkestedet ble nedlagt i 1589 og revet noe seinere.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Avgrensingen av kirkegården mot NV er uavklart, muligens skal den også ha omfattet nærmeste stående bygning, hvor kirken antas å ha stått, jf. ID 85346.
Kirkegård, omtrentlig omkrets. mur synlig i V, resten opparbeidet terasse. i dag eplehage. kirsebærhage nedenom.
Schøning skrev i 1774 (I:243) om kirkestedet: “Dens Kirkegaard har været, hvor Gaardens have nu er, der for det meeste er forfalden, uden at deri endnu staaer en Hob Kirsebær-Træer. Gaarden ligger meget smukt og fordeelagtigt, og er en af de beste paa Ytterøen”. Klüwer hadde i 1823 muligens selv vært på stedet, eller i alle fall hatt kilder utover Schøning, for han skrev at hagegjerdet/ kirkegårdsmuren “er paa sine Steder 2 ½ Alen høi [1,6 m] ... " Det gamle hagegjerdet/ kirkegårdsmuren ble av grunneierne på 1990-tallet sagt fortsatt å være intakt, og det var da fortsatt frukttrær som opptok plassen på den gamle kirkegården. Tidlig på 1900-tallet ble det funnet skjeletter i hagen under jordarbeider. Hagen eller kirkegården avtegner seg som en terrasse med klar avgrensning på tre sider.
Diameter: 8m. Høyde: 0,5m. Type: Rundr. Attributter: Pl gr. gravrøys bygget på naturlig bergrygg. større løftestor stein observert rundt kanten. større avflatet søkke, og haugen er temmelig rasert.