Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På åpen NØ-hellende flate. Kokegrop (R03). Gropa fremstår som en liten forsenkning. Prøvestikk i bunnen ga kull og skjørbrent stein. Gressbevokst. Gran langs kanten. Til tross for søk ble ingen ytterligere bosettingsspor påvist. N, V og Ø for R03 virker marka rydda.
På NØ/SV-gående flate og i skråningen SØ og NV for denne. Røysefelt (kalt R04). Ca 30 røyser. Orientert ØNØ- VSVM lengde 25 m, bredde 60 - 100 m. Feltet kan deles inn i en SV-lig og en NØ-lig del. SV-lige del: Om lag 15 røyser med diam 3-5 m. Hovedsaklig mellomstor rundkamp.Røysene ligger nede i jordsmonnet og er delvis overgrodd med gress og mose. På flata midt i SV-lige del ligger en grop av ukjent funksjon. Diam 1,5 m, dybde 0,3 m. Voll rundt hele. Vollens br. 0,35, h. 0,15. En bruddstein i midten. Jordfaste blokker mellom røysene. NØ-lige del: Minst 15 røyser. Disse er mer uregelmessige hva størrelse og steinsammensetning angår enn røysene i SV-lige del. De fleste av røysene ligger ned i jordsmonnet. I sentrum av NØ-lige del finnes en flate som tydelig er dyrka for få år siden (skravert på kartkopi). Røyser med til dels stor stein (flytta vha. maskin) i N- og V-kant av dyrkingsflata. Dyrking av denne flata har ødelagt det opprinnelige røysfeltet i denne delen. Mye småstein er lagt oppå røyser som skriver seg fra jernalder/middelalder rundt den nye dyrkingsflata. N for R04 virker grunnen rydda, men her finnes ingen rydningsrøyser.
På flate. i Ø dyrka mark. I V kraftlinje. 3 m NØ for terrassekant. Kokgrop (R06). Framstår som liten forsenkning i skogsbunnen. Diam 1,7 m dybde 0,3 m. Prøvestikk i bunnen ga kull på en dybde av 015 - 0,2 m. Skjørbrent stein. I SØ en bruddstein i dagen.
Graven er rektangulær på 1,2 x 0,8 m. og stikker 0,15 m over bakken. Ligner andre branngraver (el. Ássebákti-graver) som er registrert i området (lokalitet 17473 i askeladden).
Gravrøys. På toppflata av en mose- og lynggodd bergknaus med spredte bjørker, ca. 3 m VNV for polygonpunkt. Antatt rund/oval i periferien, men dette er vanskelig å avgjøre sikkert. Diameter ca 4 m, høyde ca 0,3 m. Overgrodd av mose og lyng.
Gravrøys. Usikkert fornminne. Beliggende på høyeste punkt av mose- og lynggrodd bergrygg. Uregelmessig form. Vises i terrenget som en ansamling av noen spredte steiner. Største utstrekning ca. 5 m, største høyde 0,2 - 0,3 m. Overvokst av mose og lyng.
11 hustufter fra tidlig metalltid. Tuftene er hovedsakelig tilnærmet rektangulære og med en gjennomsnittlig størrelse på 5-6 x 7-8 m, det er også en mindre tuft på 3 x 3 m. Noen ligger i gammel dyrket mark og er mindre synlige enn andre. Detaljinformasjon om tuftene ligger under hvert enkeltminne. Ca. 40 m. mot S fra tuft 1 har Olga Hilja Johansen funnet en barberkniv av kobber. Nå tapt (Povl Simonsen: Varanger - funnene III, s. 257). Det er også et løsfunn av Pasvik-keramikk noe øst for tuftefeltet.
Kontroll 2024: Enkeltminner lagt inn fra punktsky sett opp mot rapport og kart. Må kontrolleres i felt. Denne lokaliteten nevnes under "Leirbekken 2" i Varangerfunnene III (s. 256-258). Odner (1960) har en kartskisse av tuftene og området rundt, og mener de fleste var utpløyde, men de tre N-ligste var uskadde. Det skal ha blitt funnet en skiferpil i nærheten av tuftene, som ligger litt lavere enn Leirbekken 1. De forteller videre at Åge Johansen skal ha funnet en "kultstein som var lagt som en hellelegning i trapesoid form ca. 2 m lang, litt over 0,5 m brei i ene enden og samme i den andre". Oppi disse var det brent aske, så sand og deretter et 2-3 cm lag med mørk, feit jord. Likeledes gjaldt en lignende hellelegning like ved, begge med retning Ø-V. Disse skal ha ligget på en liten haug SV for tuftene, mellom disse og et lite vann.
Steinrekke, muligens etter en tuft. Er avmerket som E 11 ved tidligere registreringer. Kunne ikke gjenfinnes ved innmåling i 2007. Skal ha bestått av 5 store steiner som dannet en rett vinkel.