Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kullgrop. Lite markert voll i N, mer markert i S, rund vollkant. Røsslyng, mose og blåbærlyng på vollkant. Bjørkekratt i grop og på vollkant. 2 bjørker sammenvo kst ca. 2m før vollkant. Y-dia= 7,80m, I-dia= 4,60m, D= 0,75m. Innvendig mål= 2, 50 x 2,80m. Kvadratisk. Markering av kulturminne er oppsatt i S p.g.a. bålplass.
Jernvinneanlegg bestående av en slagghaug og 10 kullgroper. Kullgropene kan karakteriseres som små, avlange groper uten tydelig voll, spredt rundt jernvinneanlegget, ofte lokalisert nær myr.
Rekke av fangstgroper. Oval form. varierer fra 4 x 3,5 m til 2,5 x 2 m. De fleste med en dybde på 1,2 m mens fangstgrop 5 er 0,4 m dyp.
2020: Geometri noe endret til å sammenfalle med LIDAR-data. Seks ekstra groper rundt lagt til.
Beskrivelse fra lokalitet:
12 kullgroper, og disse har større variasjon både i form, størrelse og lokalisering. De fleste kan karakteriseres som runde, men enkelte er tilnærmet firkantede i formen. De ligger i skogen, og flere er plassert i bratt terreng, slik som nr 16-18. Et par av kullgropene er store og har tydelige voller, 19-20
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ligger i bjørkeskog i nordhelling, hvor terrenget flater ut. Liten, avlang grop uten markert voll. Kullgropa er orientert SØ-NV. Den igger sør for myrdrag og ca 30 m NØ for vei. Diam: 2,5 (SØ-NV) x 1,2 m Dybde:0,4 m Kulllag: 3 cm
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller med livdemur under steinblokk oppe til høgre, så den er nok den tørraste, så det var vel der folk overnatta. Heller utan livdemur under steinblokk oppe til venstre. Stor heller utan livdemur under steinblokk nedanfor der truleg krøteret overnatta. Alle hellerane kan få flaumvatn på golvet når det kjem mykje regnvatn ned frå svafjellet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Dette er den overnattingshelleren som blei brukt av menneske, med livdemur.
Helleristningsfelt.
1941: Ristningen finnes på en bergvegg hvis helling bare avviker ubetydelig fra den vertikale linje, og som ligger i den N-lige del av et langstrakt, lavt knausparti. Bergveggen har en lengde av 30-40 meter og har en høyde på opptil 5 meter. Fjellet består av en temmelig grovkornet granitt med en nokså ujevn og ru overflate som også gjennomskjæres av flere pegmatittganger. Hele flaten fures av skråttliggende, parallelle skuringsstriper av større og mindre bredde.
Den store skipsfiguren hører til de største i det nordiske helleristningsområde. Stevnene er karakteristisk utformet, og det står 2 mannsfigurer både i forstavn og akterut.
På samme fjellvegg, vel 2,5 meter nedenfor akterenden av det store skipet, finnes 2 mindre skipsfigurer.
1964: Lokaliteten består av 3 skip. De er risset på en N-S-gående, nærmest loddrett bergvegg, 3,5-5 m høy. Skipene er risset parallelt med bakken.
I baugen av det største skipet er to mannsfigurer, akter en mannsfigur og to solsymboler. Skipets lengde 4,5 m, høyde 1,15 m.
1976-79: Utgravning på flata nedenfor ristningsberget av et område på totalt 24 m2, fra 4 m S for ristningene til 4 m N for ristningene. Foran det største skipet ble det funnet en steinlegning og ved det bakerste av de mindre skipene ble det observert en klart markert brolegning med jevn overflate bestående av nevestore stein. Det ble gjort funn av noen få skår av grov keramikk , noen klumper brent leire, flintavslag og en mulig knakkestein.
Det er også funnet en slagstein ved foten av bergveggen.
1997: I forbindelse med kalkering og oppmaling av feltet, ble det igjen tolket at det står to menneskefigurer både foran og bak i det store skipet. Kun en sirkelfigur ble gjenfunnet, denne er hugget umiddelbart N for Bjørnstadskipet.
2016: Lokaliteten er tilrettelagt med skilt, og skjøttes jevnlig. Det store skipet er lyssatt når det er mørkt.
2020: Tre skipsfigurer hugget på en nærmest loddrett, ØNØ-vendt bergvegg. Berget har en grovkornet, ru flate med kraftig forvitring og mye avskallinger, også inn i ristningene. Figurene er generelt hugget med brede furer, men mange steder er berget så forvitret at furene kan være vanskelig å definere sikkert. I det største skipet, kalt Bjørnstadskipet, er det hugget to menneskefigurer i hver ende. Ved N-enden er det også to mulige sirkelfigurer.
Kontrollregistrering utført 05.03.24 av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder fylkeskommune:
Klart markert haug bestående av rundkamp og jord. Mange synlige steiner i dagen. Bevokst med gress og mose. Haugen er i dag en potetkjeller, men skal opprinnelig ha vært en gravhaug. Måler omtrent 3 meter høy med spiss topp. Gravminnet fikk ny kartfesting og ble målt inn med CPOS. Tidligere lå den registrert som en lokalitet med to geometrier, samt 2 enkeltminner, hvor alle beskrev og refererte til den samme haugen. Dette ble ryddet opp i.
Den ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Den er en stor potetkjelleren som er mest sannsynlig gravd inn i en gravhaug.