Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravfunn. Funnet med metallsøker av Roy Fjerdingby høsten 2005. Sverd og pilspiss tatt inn til Kulturhistorisk museum av Espen Finstad og Irene Skauen Sandodden fra Oppland fylkeskommune etter befaring med Fjerdingby og avtale med Kulturhistorisk museum den 4. oktober 2005. Kulturhistorisk museum ved arkeolog Vivian Wangen og Heid Gjøstein Resi gjennomførte ettergraving av funnstedet 28. august - 1. september 2006. Ved deres graving ble det blant annet funnet en smedtang, dor, øks, flere pilspisser, brente bein og trekull. Ved utgravningen var fastpunkt 1,5 m fra gravfunnet med koordinatene 32 V 0525231 6878332, også målt med håndholdt gps med et avvik på +/- 5 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys. Diameter ca 12m. Sirkul¿r. Høyde inntil 1 m. Hodestore og større stein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 12 m. Høyde: 1.5 m. Type: Rundrøys ;
Tjæremile som er gravd inn i svak skråning. Hesteskoformet, ca. 6m i diameter. Flat bunn og voll på sidene. Dybde ca. 0,5m. Åpen mot NV. Mye kull i voll og bunn.
Steinalderboplass.
1969: 1 avslagstykke av brun flint med kalkeskorpen bevart på den ene siden. - 1 avslagstykke av lys grålig flint, ildskjørnet. Begge muligens med bruksspor. Funnet 04.07.1969 av lokomotivfører S J Nygaard, Halden,kloss i strandkanten av Bøenfjorden 200m NØ for våningshuset på gården. Stranden består av fin, hvit sand og bukten hvor flinten er funnet, er ganske vid og åpen, men skjermet av nes i NNØ og SV. Levert UO okt 1969.
1977: Funn av 19 flintbiter i strandsonen ved arkeologisk registrering i juli 1977. Se enkeltminne 2.
Fylkeskonservatoren, juni 2014:
Under arbeidet med sin mastergradsavhandling, undersøkt Inge Lindblom i 1977 etter spor fra eldre steinalder langs Halden-vassdraget mellom Brekke Sluser og Skirfoss. Det var da få spor etter nøstvet-boplasser i indre Østfold. I Lindbloms avhandling om "sesongflytninger og økologisk tilpasning under mesolitikum i Østfold" var det viktig å få på plass hvorvidt det var boplasser i dette området.
Fra 15.-22. juli 1977 jobbet Lindblom og student Bente Amundsen 12 timers dager fra båt utleid fra Haldenvassdragets fløtningsvesen. På vei nordover ble østsiden av vassdraget undersøkt, og vestsiden på vei sørover. En satt da i baugen på båten med undervannskikkert for å velge ut hvilke strender som skulle undersøkes. Der det ble funnet flint i utvaskingslaget på stranda, ble det lett videre. Ble det funnet to flintavslag i løpet av 10 min, ble det satt i gang med sålding. På sandstrendene der det ble såldet, ble det også tatt prøvestikk i områdene bak stredene. Det ble ikke gjort funn i noen av prøvestikkene.
I alt ble det funnet 26 steinalderlokaliteter, hvorav 7 i Aspern, 5 i Aremarksjøen (Ara), 7 i Øymarksjøen og 7 i Rødenessjøen.
I 1940 og 50-årene ble det under pløyning med hest samt potetopptak funnet flere spinnehjul og antatt søkker i åkeren på Stølshaug. I det samme området ble det observert et opp mot 30 cm tykt, svært markert trekullsjikt. Dette ble antatt å kunne være reste av et nedbrent hus eller et større ildsted. Eier antok at det dreide seg om et eldre bosted/gård, da han ellers fant det underlig med disse funnene på dette stedet.
I Ø-kant av N-S-gående grusrygg: Uåpnet kullmile. Klart markert i S-N av en grunn grøft, i Ø mer i ett med terrenget. Området som er avgrenset av grøften har en konveks form slik at midtpartiet er i flukt med marken omkring. Gresstorvdekket. D 3m. Milen ble oppdaget ved at vi merket at grunnen hadde en annen konsistens enn ellers på grusryggen. Ved å fjerne noe av torven fant vi store mengder kull. Myra N for setervollen er tydelig jernholdig. På den nevnte grusryggen er en grop. Kan være rester etter blestergrop. Olav Olesrud opplyste at han hadde funnet slagg på setra.