Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kullgropa: Ytre diameter 10 m , indre diameter 8 m, dybde 0,6 m, tydelige voller , sidegrop. Gropa er gravd ned i en dyrket flate. Nedenfor (SV for) gropa er det to åkerrein er nedenfor hverandre. Disse kan regnes som en del av røysfeltet og er tydelig e ldre enn kullgropa. Det er ikke rydningsrøyser på den ryddetet flaten der gropa ligger.
Seks hustufter og to groper, yngre steinalder (detaljert beskrivelse under hvert enkeltminne). På grunnlag av prøvestikk gjøres avgrensningen av feltet noe større enn bare hustuftene skulle tilsi. I prøvestikkene ble det påvist kokstein. Ett av dem, tatt 6 m. SØ for FM 5, ble det også funnet tre avslag av mørk chert.
2021: Enkeltminnegeometrier endret til å samsvare med LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare. Tre ekstra tufter lagt til fra LIDAR. Må kontrolleres i felt.
"Borgen" eller "Borgeledhaugen". Her er ei innhegning, heilt oppdyrka. Før var her 2 m tjukke murar, høgst 1 m høge, 25 X 20 m N - S ytre mål, lagde i firkant, noko utbogen i N. Inngang i S. Dyrkingsstein hadde vore lagt oppå, men nå er mest all stein brukt til veiter og husmurar. Midt inne på stykket er ein haug som ser ut som gravhaug, men Ross nemner han ikkje. Under dyrkinga gjorde dei funn, oske og kol serleg i den nordre rundinga. Kart og plan: Ross 1891 pl. mot s. 54. Kommentar fra ØK-Reg. 1986: "Under ØK-registreringa 27/8-86 vart fk. nr. 1 (...) ikkje teke med. (...) Høgdedraget er no tilvakse med tett granskog, bortsett frå ei oppdyrka glenne der innhegninga truleg har vore. Frå V går det ein stig til ei hytte ved kanten av glenna. Ved ØK-registreringa vart det ikkje påvist restar av murar kring innhegninga."
Nausttuften ble registrert i forbindelse med kontrollregistrering på Møkster. Tuften er ca. 13 x 6,5 m, orientert SØ-NV. Veggvollene er ca. 1 m brede, og er bygget av store og mellomstore steiner. Den er delvis overgrodd av gress, men en del av de største steinene stikker frem. Ved åpningen mot sjøen i SØ er det en stor stein på hver side. Markert søkk i midten av tuften. Uforstyrret.
Fornminne 1): Rektangulær gammetuft, høyst sannsynlig eldre enn 100 år, orientert N-S, ytre mål 7,5 x 5,2 m. Vollbredde 1 - 1,5 m, vollhøyde opptil 0,5 m. Gulvet er litt forsenket i forhold til bakkenivå, ca. 0,2 m. Den nordlige kortveggen er dårlig markert, i vestre langveggen kan det ha vært dør. Huset ser ut til å ha bestått av ett rom.
2021: Geometri endret fra LIDAR-data. Må kontrolleres i felt.
Feltet består av 22 steinrøyser (mulig graver?) med tverrmål fra 1,5 til 2,5 m og høyder fra 0,2 til 0,7 m. To røyser ligger noe unna de andre i feltets NØ-del, ei røys ligger inntil fjellfot i SV. De andre røysene ligger mer samlet midt i feltet med innbyrdes avstand fra 2 til 7 m. De er alle bygd opp av nevestore til godt over hodestore stein som synes tatt fra rullesteinsvollen.
Tvers over feltet går en ryddet sti i retning NV-SØ. Røysene ligger i rullesteinsbeltet og et stykke unna den ryddete marka mot NV. Det burde derfor være utelukket at dette dreier seg om rydningsrøyser. Sør i feltet, et par meter fra steingjerdet ligger en mulig teltring med diameter ca. 6 m. Den har et mulig ildsted i sentrum.
Lengst nord i feltet ligger ei hustuft, en syllmur lagt opp av naturstein. Den har ytre mål på 7 x 5 m. med et mulig inngangsparti. Ifølge Signe Johansen bodde en August Pedersen her. Selve huset ble flyttet til broren til August på Loppa. Dette skjedde uansett før 1918 ifølge Signe. Tufta kan derfor være eldre enn 100 år og plasseres følgelig under dett R-nummeret.
2021: Enkeltminnegeometrier lagt inn fra LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare. De fleste er uvisse og lagt inn med trekanter etter beskrivelser. Det virker mest sannsynlig at disse er rester etter gamle hjellfundament slik de beskrives, men dette må kontrolleres i felt.
Helleristningsfelt.
1860/70-tallet: Dokumentert som to figurgrupper.
Gruppe A er beskrevet som to skip, en sol, 6 skålgroper og en figur bestående av to buer og en rett tverrstrek. Skipene står med kjølen i været.
Gruppe B: Straks ovenfor gruppe A. Et skip, en sirkelfigur med fem eiker og en figur.
1964: Gruppe A består av 2 skip, 1 kretstegn og 6 groper, gruppe B ble ikke gjenfunnet.
2017: Ristninger på bergskjær i hage med gressplen og en del berg i dagen.
Gruppe A består av to skipsfigurer, en sirkelfigur, en buet linje, en udefinert figur, en mulig, avlang grop og 8-12 skålgroper. Ristningene ligger på et forholdsvis flatt berg i gressplenen, og mye av flata var overgrodd av et tykt moseteppe.
Gruppe B ble ikke gjenfunnet, men skal bestå av et skip, et hjulkors og en udefinert figur. På1860/70-tallet beskrives det at feltet skal ligge ovenfor gruppe A, noe som enten kan bety på en bergflate skjult under gressplenen mot N eller på bergryggen i V. Bergryggen var overgrodd med lav og mose, og det ble ikke observert spor av figurer her.