Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Artefakter registrert på markoverflaten: Et par kjerner og litt avslag i kvartsitt og kvarts. Flateinnhold ca. 2. Ingen strukturer.
Grydelands STO-4 lagt inn fra hans kart tilhørende PhD-manus. Bør kontrolleres, måles inn nøyaktig og fotograferes i felt.
Artefakter registrert på markoverflaten: Et par kjerner og redskaper, noen avslag i kvartsitt og kvarts. Flateinnhold ca. 4. Ingen strukturer.
Grydelands STO-5 lagt inn fra hans kart tilhørende PhD-manus. Bør kontrolleres, måles inn nøyaktig og fotograferes i felt.
Unøyaktig stedfestet. Slaggfunn spredt rundt, lite markert haug. Kullgrop: Utv. mål : 5 x 5,5 m, innv. mål : 4 x 4,5 m, bunn : 2 x 2 m, D : 0,5 m. Tilgrodd av gran, mose og småf uruer. Lite markert voll. Ligger 50 m Ø for Bendikbekken ved Rundmyra.
Lokaliteten består av ei stor kolgrop og to mindre. Den store kolgropa ser ut til å vere gjenbrukt som hustuft, noko syllsteinar i vollen til gropa indikerer. Vollen til gropa verkar også å vere noko utplannert. I tillegg blei det med metallsøkar påvist eit lite slaggutkast i den SØ delen av vollen til gropa/tufta. Det er noko usikkert om tufta er samtidig med jarnutvinninga, eller om det er ein seinare konstruksjon. I milebotnen til kolgropa/tufta ligg det enkelte steinar. Desse kan indikere eit omnsområde på lokaliteten.
Artefakter registrert på markoverflaten: Enkelte redkaper og avslag, helst av "dolomitt". Flateinnhold ca. 75. Ingen strukturer.
Grydelands GÆ-3 lagt inn fra hans kart tilhørende PhD-manus. Bør kontrolleres, måles inn nøyaktig og fotograferes i felt.
Artefakter registrert på markoverflaten: En del redskaper og avslag i kvarrtsitt, kvarts, chert og "dolomitt". Flateinnhold ca. 15. Ingen synlige strukturer.
Grydelands GÆ-4 lagt inn fra hans kart tilhørende PhD-manus. Bør kontrolleres, måles inn nøyaktig og fotograferes i felt.
1 hustuft. Flateinnhold ca. 50. Funn fra utgravning v/ Sven Erik Grydeland 2001 og 2003, Ts11886.
Grydelands STU-1 lagt inn fra hans kart tilhørende PhD-manus. Bør kontrolleres, måles inn nøyaktig og fotograferes i felt.
Lokaliteten består av ei tuft, truleg med to rom, og eit slaggutkast. I tillegg er ein røsteplass noko lenger NV på setervollen tatt med under denne lokaliteten. Tufta verkar vere gravd ned i ein naturleg rygg i terrenget, med eit markert trinn ned frå bakrommet (lengst S) til framrommet. Bakrommet har ei golvflate på om lag 5x5 m, medan framrommet er noko mindre (2x3 m). Omnsområdet (eller ¿områda) ligg truleg i opninga N for framrommet. Slaggutkastet ser ut til å vere om lag 5x7 m i omkrets og 30 cm tjukt, og ligg utanfor den nedre kortsida til tufta. Ein kolprøve er tatt ut frå eit prøvestikk i slaggutkastet.
Feltet består av: 10 gravhauger, alle rundhauger.Haugene, bortsett fra et par, er klart markert, en med antydning til fotrand. Alle haugene ligger inntil eller over grunnfjell som stikker jevnlig frem over hele feltet. Materialet er jord iblandet noe rundkamp. Haugene er stort sett godt bevart, to er endel utgravet i siden, fra et par andre er det fjernet endel stein og jord. Et par stykker er ujevne i overflaten. 5 av haugene viserspor av tidligere utgravning ved forsenkning i toppen, d 13m, dybde 0,1-0,4m. Samtlige hauger er bevokst med lyng, gress og spredte einer. Brukes til beitemark. Haugene har d 8-14m, h 0,4-2m. På feltet finnes dessuten to flate, gressbevokste hauger. D 9 og 15m. Usikre fortidsminner. 2004: Området er oppdyrket. Det er kun 5 hauger igjen som er klare og tydelige. Beskrivelsen er noe ufullstendig, og haugrester kan derfor ligge på området. Disse ble imidlertid ikke gjenfunnet ved kontrollen.
Lokaliteten blei fyrst registrert som kolgrop, men ved bruk av metallsøkar blei det påvist eit slaggutkast nedanfor gropa. Det blei også påvist noko slagg på den andre sida av gropa. Prøvestikking i slaggutkastet viste at dette var om lag 20-30 cm tjukt. Utkastet er om lag 4x3 m i utstrekking. Prøvestikking i kolgropa viste at det var lite kol i denne. Vollen har dessutan teikn til ei opning i sør (mot slaggutkastet). Følgeleg kan det dreie seg om ei tuft, eventuelt ei kolgrop gjenbrukt som tuft. Omnsområdet til jarnvinneanlegget ligg truleg på ein flate mellom kolgropa/ tufta og slaggutkastet.