Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Boplassområde tidlig eldre steinalder. Datering WK-11598, Pinus/Larix/Picea, 9940+-101, 71moh. Flateinnhold ca. 18. Ingen synlige strukturer.
Beskrivelse fra utgravningsrapporten:
Lokaliteten ligger på et slakt eid ca. 1 km VNV for Karlebotn skole og 550 m V for fjellknausen Lagesiidbak`ti. Ved høyere vannstand har det vært adgang til sjøen både i nord og sør. Grunnen består for det meste av sand med noe grus og sand. Gjenstandene var spredt over et område på ca. 30 kvm. Midt i dette framsto en mulig teltring med større konsentrasjon av gjenstander. Ringen var delvis kantet av stein og hadde en svak forhøyning i sør og øst. Denne delen var også delvis overgrodd av lyng og torv. Resten besto av sand. Her ble det gravd 4,5 kvm., se skissene. Torva var opptil 10 cm tykk. Funnene i torva og på overflaten av sand ble registrert som “overflate” eller nivå I, dette for sammenligning i de geokryologiske analysene, se kapitel “Overflatefunnenes representativitet” i avhandligna. I de avblåste delene av tufta var sanden rødbrun og grov med noe stein. Bunnen av dette representerte nivå II. Under dette kom et lag med finere, lysgrå sand med enkelte trekullkonsentrasjoner. Under dette var steril grunn eller nivå III. (Sør i tufta var det også konsentrasjoner av gullig sand). Den rødbrune sanda representerer Lag-1, den lysgrå Lag-2.
Tufta ga til sammen 196 funn hvorav 1 emne til skiveøks i kvartsitt, 1 avslått topp av flekke i kvartsitt, 1 kjerne i kvartsitt, 1 kjerne i chert, 2 kjernefragmenter i kvartsitt, 1 fragment fra odden på en spiss i kvarts, retusjert på ene siden, 1 skraper i kvartsitt, 1 “ad hoc”-skraper i kvartsitt med bruksspor og en dårlig retusj.
Det ble tatt en 14C-prøve av trekull funnet under en steinhelle i bunnen av kulturlaget. Konteksten må dermed sies å være god. Trekullet er av furu og ga 9940±101 BP (Wk-11598).
Grydelands LAG-1 lagt inn fra hans kart tilhørende PhD-manus. Bør kontrolleres, måles inn nøyaktig og fotograferes i felt.
Artefakter registrert på markoverflaten: 6 artefakter i grønn kvartsitt. Flateinnhold ca. 2. Ingen synlige strukturer. Funn fra undersøkelser (1999) v/Sven Erik Grydeland, Ts. 11885. Se manus gnr 5, top.ark Universitetsmuseet Tromsø.
Grydelands LAG-2 lagt inn fra hans kart tilhørende PhD-manus. Dette var hans høyest beliggende lokalitet på 73 moh. Bør kontrolleres, måles inn nøyaktig og fotograferes i felt.
Artefakter registrert på markoverflaten: Et par kjerner og redskaper, noen avslag i kvartsitt, litt chert og kvarts. Flateinnhold ca. 20. Ingen synlige strukturer.
Grydelands LAR-1 lagt inn fra hans kart tilhørende PhD-manus. Bør kontrolleres, måles inn nøyaktig og fotograferes i felt. Står "Sjekk" like ved siden i kartet hans.
Beskrivelse fra lokalitet:
Utvaska grusbanke 1 m under HRV 628. Ligg aust for grasslette, på nedsida av ei ufs. Funn av 60-70 stk. (eller fleire hundre) flintavslag o.l., alt innan ein omkrins på 8 m. Mesteparten av flinten blei funnen på flata inntil og aust for ufsa. Mykje av flinten låg på overflata på eit 15 x 20 m stort område. Fleire eldstader (7 sikre og nokre usikre). På overflata av den eine eldstaden blei det funne ein flatretusjert bladforma pilspiss frå sein neolitikum/eldre bronsealder. I tillegg blei det funne 7 brende flint-bitar. Det blei funne ein triangulær bladforma pilspiss, eit avbrote skaft til ein flintdolk (eller eldflint) og eit flintavslag.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderbuplass, låg 1 m under det som var HRV på andre halvpart av 1900-talet, på ein grusbanke ved ein holme. Her blei funne 60-70 flintavslag og liknande innan ein omkrins på 8 m. Vil bli sett endå meir under vatn.
Artefakter registrert på markoverflaten: et par kjerner og redskpaper, noen avsalg i chert, kvartsitt og kvarts. Flateinnhold ca. 10. 1 mulig teltring. Funn fra arkeologisk undersøkelse i 2002 v/Sven Erik Grydeland, Ts. 11902.
Grydelands LAR-2 lagt inn fra hans kart tilhørende PhD-manus. Bør kontrolleres, måles inn nøyaktig og fotograferes i felt. Står "Sjekk" like ved siden i kartet hans.
Artefakter registrert på markoverflaten: En del avslag i kvarts, dolomitt, kvartsitt og bergkrystall. Flateinnhold ca. 14. Ingen synlige strukturer.
2026: Lokalitetens utstrekning endret til å samsvare med Grydelands kart og beskrivelse.
Jernfremstillingsplass. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Slagget ligg er spredt utover. Lite synlig slagg. Bevokst med lyng og mose. Ei lita bjørk og to små furuer. Grop ( av opplagt stein ) i N ca. 0,45 m dyp. Mulig Evenstad anle gg.
Artefakter registrert på markoverflaten: Et par redskaper, noen avslag i dolomitt, litt kvarts og bergkrystall. Flateinnhold ca. 20. Ingen synlige strukturer.
2026: Lokalitetens utstrekning endret til å samsvare med Grydelands kart og beskrivelse.
Artefakter registrert på markoverflaten: Noen få avslag i dolomitt, kvarts og bergkrystall. Flateinnhold ca. 1. Ingen synlige strukturer.
2026: Lokalitetens utstrekning endret til å samsvare med Grydelands kart og beskrivelse.
Artefakter registrert på markoverflaten: En del avslag i kvartsitt, kvarts, chert, litt dolomitt og bergkrystall. Flateinnhold ca. 60. Ingen synlige strukturer.
Grydelands GAI-4 lagt inn fra hans kart tilhørende PhD-manus. Bør kontrolleres, måles inn nøyaktig og fotograferes i felt.