Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På høydedrag, NV for veikrysset på Drevjamoen. Påvist av Bjørn Berg. Lokaliteten er i dag bevoks av bjørk og grantrær, og her ligger 7 automatisk fredede kulturminner; 6 gravrøyser og 1 gravhaug. Disse er i regtistreringsrapport dokumentert som struktur 1-7. Nr 1-5 ligger i et "kluster" på høyden, i en avstand fra mellom 5- 15 meter fra hverandre. Området har også flere rydningsrøyser, samt spor etter jordbruksaktivitet som dyrka flater, åkerrein, moderne hustuft og groper. Det finnes også spor etter forsvarets bruk av området, i form av skyttergraver og løpegrav. Første gang registrert av Geir Davidsen i 2006. Kontrollregistrert av Stine Melsæther i 2013.
Fra Per Fett, 1954: Røys på Geithamrane, på ein 10-12 m høg berghamar ved sjøen, 6-8 m nedanfor vegen og 40 m SV for bygselstova. Røysa var 8-10 m i tvm., omrota og utkasta, og noko rydningsstein er påkøyrd. Austre del nå avskoren av riksvegen. Tilgrodd med gras og lauvkratt.
Mål: 4,5mHøyde: 1,6mOrientering: SØ-NV ;Ligger i nerkant av stor rydningsrøys og like over et markert åkerhakk. To mulige plyndringsgroper på hver side av haugen, kvadratiske på ca 1m.
Kontrollregistrert Buskerud fylkeskommune, Nes kommunedelplan for kulturminner ved Vanja Tørhaug.
Fra Per Fett, 1954: Røys i tett skogkratt fram mot stupet ned til sjøen på Senganes, 160 m N for fk. 4. 11 x 7 x 1-1 1/2 m, søkk i midten 2 x 2 x 1/2. Fk. 5/2 - Røys. Låg nær fk. 5/1, truleg i SV.
Gravfelt bestående av to røyser. Den sørligste (1) er grundig plyndret mens den nordligste (2) er nesten fjernet. Det er en steinpakning i området der den lå, samt en skalk med mys stein på vestsiden.
Beskrivelse fra lokalitet:
Nausttuft.13 m lang, ca. 7-9 m.o.h.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Nausttuft. Tuft i slakt skrånende terreng, vises ved en klart markert 13 m lang og 2 m bred veggvoll, h. ca 0,5 m. Det indre av tufta er gravd noe ned, bakveggen er skåret inn i den slake skråningen. Ø-veggen i tuften er skjult under et deponi av toppmasser fra grustaket. Kortveggen ned mot sjøen er åpen, og antyder at det kan være snakk om et naust. Tufta ligger imidlertid svært høyt, ca. 7-8 m over havnivå. Dette er 2-3 m høyere enn stornaustet lengst Ø i vika. Vi har foreløpig tolket dette som et naust som muligens går tilbake til eldre jernalder. I lys av de mange gravene fra folkevandringstid er det ikke urimelig.
Beskrivelse fra lokalitet:
Øvre flate ligger cirka 100 meter øst-nordøst for husene på Myrmoen. Flaten er avgrenset mot øst, sør og vest av raviner. Mot nord er den avgrenset ved hjelp av maskinell sjakting.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På øvre flate er det undersøkt 17 sjakter (sjakt 11 ¿ 27). Hele området består av dyrkamark, med flere små terrasser spredt over hele flaten.. Undergrunnen på øvre flate er svært varierende. Sjakt 14 - 27: Ingen arkeologiske funn. Sjakt 11: Tre mulige stolpehull. To i østligste del og ett i vestligste del av sjakta. Disse må eventuelt snittes for å endelig avklare om de er kulturminner eller naturformasjoner. Sjakt 12: Funn av fire strukturer som kan være stolpehull. Alle ble snittet og tre av disse er sikre stolpehull. Ut over dette ble det ikke observert andre strukturer i sjakt 12. I vestenden av sjakta, der struktur 8 og 9 er funnet, består fortsettelsen av undergrunnen i sjakta av aur (hardpakket / forsteinet grus). Sjakt 13: To mulige strukturer ble påvist, en i øst og en i vest. Den østligste er ett steinopptrekk (snittet). Den vestligste er ikke snittet og kan ut fra utseende være et stolpehull. Denne må eventuelt snittes for å avklare dette. Viser forøvrig til rapport av Birgitte Bjørkli og Geir Davidsen datert 26.09.2006