Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Topografisk arkiv Bergen Museum skildrar eit kleberbrot langs med vegen opp til Vassendavatnet. Ved seinare høve vart det dokumentert eit til lenger opp og nærmare stølsvollen. Kleberbrotet ligg som rektangulære groper fleire stader på ein markert bergknaus. Området er overgrodd og uttaka er delvis fyldt med vatn. Framleis kan ein sjå emne stå fast i berget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Minst 3 stader på bergkollen er det synlege spor etter uttak, her er og restar etter gryteemne ståande fast i berget.
Beskrivelse fra lokalitet:
HANDAGARD, gnr. 23. Funnkartet nr. 1. Ragnvald Sekse, bnr.7. Klebebrot 300 m V for Vassete og like ved ein avfallshaug som no er brukt opp til vegfyll. Sjølve brotet er ikkje no tilgjengeleg. I avfallshaugen, gjenomgraven 1948 (Wenche Slomann), var emne og brot til opne gryter av vikingtids form B 9920, B 10091. B 9920 , B 10091 - Kleberemne frå fk. nr. 1. Tilv. i U. B. Årbok 1948.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Klebersteinsbrotet synest vera mykje brukt i førhistorisk tid og avfallsproduksjonen var i 1948 stor. I dag er en mindre pga at mykje er brukt til fyllmasse i vegen opp til Vassendevatnet. Området er mykje tilgrodd og vanskeleg å få i augesyn. Men deler av avfallsdygngen ligg framleis att rett sør om vegen. uttaket er truleg rett sør og opp om dette, men området er svært tildekt av vegetasjon.
Heller inn mot en skiferforkastning. Tidligere har det sannsynligvis vært fremstikk av skifer som har dannet en del av taket i helleren. Dette er i dag brukket og ligger inne ved bakveggen. Rester etter oppbygging i front. En blå seildukbit tyder på at helleren kan ha vært i bruk ganske langt opp i vår tid.
Borri- rund med d=4,0 m, dybde, 1,1 m i en morenehaug med hode- og torsostore steiner. Kjøttgjemmet er åpnet og brukes i dag som deponi for bensin og diverse annet.
Gamme til oppbevaring av fisk som familiene fisket i Somajavri. Konstruert som en jordkjeller nesten helt nedgravd i bakken, rund med D = 6,0 m, dybde = 1,6 m. Steinsatte vegger, åpning mot Ø, lyng-, gress- og mosebevokst. Nå sammenrast.