Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Diameter: 10m. Høyde: opptil 0,8m. Type: Rundh. Attributter: Fotgr og pl gr. haugen er avflatet på toppen, med en liten pl.grop. fotgrøft anes mot N. tett bevokst med barskog. Ligger i sørvendt skogvokst li.
Område med flere delvis undersøkte åkerreiner, en steinsetning og ei rydningsrøys. 2 åkerreiner og ei røys undersøkt i 1987/88, samt en oval haug. Dateringer av åkerreiner til henholdsvis 1030-1180 og 1490-1660. Her er det flere reiner undersøkt enn det som ble målt inn ved innmålinger pr. 31.10.2007.
Beskrivelse fra lokalitet:
Oldsakssamlingen registrert to steinalderboplasser i dette område i 1986 (Gunnar Liestøl). Det første er R1 og det andre er R 2: R1 er en steinalderboplass som ligger i en liten bekk renner ned i Giskedalen. Lang den vestlige siden av bekken ble på flere steder mellom 5 og 15 m koten funnet flint og kvarts avslag. R2 er en annen steinalderboplass som ligger ca. 90 til sørvest av R 1 (ID # 112071). Diverse flint og kvarts/ bergkrystallavslag ble funnet i en sti/bekk. I dette område ligger også en liten heller.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oldsakssamlingen registrert to steinalderboplasser i dette område i 1986 (Gunnar Liestøl). Det første er R1 og det andre er R 2: R1 er en steinalderboplass som ligger i en liten bekk renner ned i Giskedalen. Lang den vestlige siden av bekken ble på flere steder mellom 5 og 15 m koten funnet flint og kvarts avslag. R2 er en annen steinalderboplass som ligger ca. 90 til sørvest av R 1. Diverse flint og kvarts/ bergkrystallavslag ble funnet i en sti/bekk. I dette område ligger også en liten heller.
Y-dia= 10,60m, I-dia= 6,00m, D= 0,90m, voll= 2,30m. Rektangulær grop med voll rundt. Gropa er flat i bunnen. Gropa er belagt med mose og gress. Noen furutrær på vollen. Gropa er lett synlig.
Oldsakssamlingen registrert to steinalderboplasser i dette område i 1986 (Gunnar Liestøl). Det første er R 2 og det andre er R 1. R2 er en steinalderboplass hvor diverse flint og kvarts/ bergkrystallavslag ble funnet i en sti/bekk. I dette område ligger også en liten heller. R1 er en annen steinalderboplass som ligger ca. 90 til nordøst av R 2 (ID # 112070). Boplassen ligger i en liten bekk som renner ned i Giskedalen. Lang den vestlige siden av bekken ble på flere steder mellom 5 og 15 meter koten funnet flint og kvarts avslag.
Fylkeskonservatoren sjaktet kant i kant med fylkesvegen på dennes østre side. Det ble funnet kokegropa som er datert til vikingtid. Karbon datering fra kokegropa vises 1060 +/- 60 BP (Beta-234931).
Beskrivelse fra lokalitet:
Det er tatt fem prøvestikk på lokaliteten. Det vart påvist eit sterkt kolblanda sand og gruslagt i tre av prøvestikka. Kollaget er mellom 14 og 4 cm tjukt. Det er tatt ut ei C14-prøve frå det kolhaldige laget (lag 4) i prøvestikk 1. Kolprøva er datert til Cal Ad 680 - 810. Kollaget representerer sannsynlegvis aktivitet knytt til sjøbruk, ei mogleg nausttuft som i dag ikkje er synleg i markoverflata.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det vart tatt fem prøvestikk på lokaliteten. I tre av prøvestikka vart det påvist eit sterkt kolhaldig grus og sandlag. Prøvestikka var mellom 40 cm og 50 cm djupe. Det kolhaldige laget minkar i tjukkleik mot sjøen, i prøvestikk 1 er laget 12 cm tjukt, i prøvestikk 2 er laget 10 cm tjukt og i prøvestikk 3 er laget fire cm tjukt. Massen i dei tre prøvestikka vart solda i sjøen. Det vart ikkje gjort funn i den solda massen. Det vart tatt ut kolprøve frå lag 4 i prøvestikk 1. Dette er C14 datert til merovingartid/vikingtid, Cal AD 680-810. Kollaget er etter all sannsyn restar etter aktivitet knytt til sjøbruk. Kollaget kan representere restar etter ei nausttuft som i dag ikkje er synleg i markoverflata.
15.03.2022 vart lokaliteten avgrensa med fem prøvestikk som varierte i djupn mellom 40 og 80 cm. Lokaliteten var i 2006 lagt inn med utgangspunkt i tre positive og to negative prøvestikk og utgjorde ca. 1,5 dekar. Ut frå søknad om å oppruste traktorvegen i sør og aust frå flaumskade, vart det gjort ei mindre registrering for å finne ei korrekt avgrensing av lokaliteten. Det viser seg at lokaliteten i sør kunne trekkjast om lag 10 meter i nordleg retning, medan den i aust kunne trekkjast mellom fire og fem meter vestover. I nord og vest vart det ikkje teke prøvestikk, men trekol kunne ikkje påvisast med jordbor i lokalitetsgrensa. Store mengder vassføring har grave seg ned i terrenget sør og aust for lokaliteten, litt utanfor sikringsona. Det må nemnast at den austlege delen av lokaliteten var særdeles vassjuk og blaut, sjølv etter ei veke med tørt og fint ver. Det er ikkje usannsynleg at lokaliteten er eit større dyrkingslag heller enn ei mogleg nausttuft.