Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Y-dia= 5,50m, I-dia= 3,80m, D= 0,80m, voll= 0,85m. Rund dyregrop med voll rundt hele. Gropa er belagt med lyng og mose. I gropa er det 2 graner. På vollen er de t noen graner. Gropa er godt synlig.
Kirkegården er innmålt etter opplysninger fra Lars Skjelstad. De første skriftlige opplysningene om kirke på Skjelstad er fra 1520. I 1589 ble det bestemt at kirken skulle nedlegges. Det er ved flere anledninger funnet spor etter kirkegården i form av kister.
Schøning skrev kun følgende i 1774 (II:15f): “Foruden benævnte Kirker have her tilforn været fire andre, som endeel berette, saasom en paa Gaarden Skiælstad, i Skiælstad-Bygden”. Kirkegården bør kunne lokaliseres til rett nord for låven på bnr. 2 av (gnr. 269) Austistu (Vestre) Skjølstad. Her er det ved grøfting blitt funnet flere likkister: “Nokre av kistene var laga av breie bord som var nagla saman. Andre var meir simple av kløyvde stokkar som var uthola som eit traug... Ein stor steinhellar ligg eit stykke nede i jordlaget. Det er grunn til å tru at her var alteret i kyrkja”. Et interessant trekk er at dette området lå udyrket til inn på 1900-tallet. Tidlig på 1960-tallet ble det gravd ei grøft omlag 10 m nord for veggen på låven. Her ble det funnet to kister, den ene en stokkiste til et barn. Den voksnes kiste hadde inngravert et “Olavskors” på lokket. Dette funnet av gravlagte kommer således i tillegg til de tidligere funn. Derimot da nåværende låve ble reist ble det ikke funnet graver. Likeledes ble det heller ikke funnet graver ved grøfting omlag 15 m nord og 30 m øst for der hvor bautaen står. Vest for bautaen er det blitt pløyd i mange år uten at noe er blitt funnet. Området der bautaen står kalles Kjerkekra eller Nørekra.
Buplassen ligg ca. 15 m over havflata. I dag er det bygd ei hytte på buplassen. Hytta vart bygd på 1940-talet. I år 2000 vart hytta utvida, og i den samanheng vart buplassen registrert. Buplassen strekkjer seg N, V og S for hytta, med ein storleik på ca 250 m2. I samband med utvidinga av hytta vart det greve på hyttetomta. Jorda vart lagt til sides i ein stor dunge 5-6 m NV for det nye tilbygget - ca. 10 m lang N -S, 5 m brei og opp til 2,5 m høg. I denne jorda vart det funne ei spissnakka, slipt trinnøks. Under registreringa vart her funne ei mengde med avslag, økseemne, flekker, øksefragment og ein stor slipestein.Det vart teke i alt 4 prøvestikk N og V for hytta (sjå plan- og snittekningar). Ca 15 m NNV frå det nordvestre hjørnet på hytta vart det funne avslag av grønnstein, flint og bergkrystall, 8 avslag til saman, prøvestikk 3. 2 m NV frå det nordvestre hjørnet på hytta vart det funne nærare 300 avslag og nokre flekker, prøvestikk 1. Prøvestikk 1 viste at det i området V for hytta var tilført jord frå bygginga av hytta på 1940-talet. Opplysningar frå grunneigar og dei stratigrafiske observasjonane frå prøvestikk 1 er her samsvarande. Under denne påførte jorda fanst eit 45 cm tjukt og urørt kulturlag. Dei fleste avslaga vart funne i dette kulturlaget. Prøvestikk 2, 1,5 m V for midten av verandaen viste seg å vera omrota. Her vart det funne grønnstein, flint og kvarts, 6 avslag til saman. Prøvestikk 4 vart teke mellom 1 og 3. Her var ingen funn.Utstrekninga på steinalderbuplassen er klart avgrensa i A, N og V. I S er avgrensinga meir usikker. Ein må rekne med at buplassen strekker seg eit lite stykke forbi steingjerdet S for hytta. Lokaliteten ble ytterligere undersøkt av Bergen Museum samme året, og en rekke ny funn ble gjort i den anledning (B15822).
Lokaliteten består av tre skålgropfelt. Bergkunst fra Skjelstad har vært kjent siden 1930-tallet, men bare skålgroper har vært funnet. Gjennom Sognnes sine undersøkelser på slutten av 1980-tallet, ble det bare gjenfunnet et av de tre feltene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig gravhaug. Ligger på et flatere parti sør for husene på gården, på kanten av en sørvendt helling.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mulig gravhaug. Diameter: 7. Høyde: 1. Type: Rundh Endel stein påkastet i toppen av haugen. Ligger på berg.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug. LIgger på bakkekant, på grensen mellom de to Borrås-gårdene. Det er satt ned en telemast i kanten av haugen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaug. Diameter: 9. Høyde: 1,5. Type: Rundh
Kull-lag registrert ved pløying. Laget ligger i søndre kant av en forhøyning i dyrket mark like nord for bygdeveien. Ved stikk med jordbor kan laget lokaliseres på et område på ca 4 x 2 m med en orientering sv-nø. Det innmålte punktet ligger i nø. Laget ligger ca 30 cm dypt og er 10-15 cm tykt. Det finnes ingen opplysninger om gravanlegg på stedet.
2 gravhauger ligger med noen meters mellomrom, kun adskilt av et nesten gjengrodd veifar som kan være en gammel ferdselsvei. En tredje haug lå frem til 1972 ca 60 meter NV for disse.