Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ved registreringa vart det gravd i alt ti prøvestikk. Sju av desse var negative medan det vart gjort funn i tre prøvestikk. Dei tre funnførande prøvestikka ligg samla i sørenden av planområdet. Stratigrafien til dei tre funnførande prøvestikka er einskapleg. Stikka går om lag 60 cm djupt og endar på fjell. Dei øvre 40 cm er matjordlag (stratigrafisk lag 1). Dette laget er torvig og med lågt innhald av lausmassar, og virkar berre i liten grad å vere omdanna og pløyd. Laget inneheld ein del moderne avfall som glas og tegl. I følgje grunneigar Liv Unneland skal det ha vorte kasta avfall over markane opp gjennom åra, men ho kjende ikkje til at her skulle vere påført massar. Det eine avslaget frå PS8 og dei to avslaga frå PS9, bøttelag 1 kan til liks med dei moderne avfalla vere sekundert tilført staden. Under matjordlaget, om lag frå 40 til 60 cm under overflata er eit lag av grov sand og grus (stratigrafisk lag 2). Funna her virkar å vere in situ. Lokaliteten er mot sør avgrensa av grensa til tiltaket. Denne grensa går inntil ein traktorveg som går i aust-vest retning over marka. Det virkar sannsyleg at lokaliteten held fram vidare sørover for planområdet, men det er ikkje gravd prøvestikk her for å avklare dette. Mot aust er grensa sett til der vegfyllinga til bilvegen byrjar. Lokaliteten kan fortsette under vegfyllinga, men her var ikkje mogleg å kome til med prøvestikk. Mot nord avgrensast lokaliteten av det negative prøvestikket PS7. Mot vest er grensa sett i eit søkk. I søkket er gravd eit negativt prøvestikk (PS5). Massane i søkket er torvig masse lik stratigrafisk lag 1 i dei funnførande prøvestikka, men her manglar eit lag som svarar til sand- og gruslaget (str. lag 2). PS. Sjå seinare merknader med omsyn til endring av lokaliteten si utstrekning. Ut frå topografien på staden er det sannsynleg at lokaliteten har skråna ned mot dåverande strandlinje mot nordaust. Ein kan heller ikkje utelata moglegheita for sig.
Y-dia= 7,70m, I-dia= 5,40m, D= 1,00m, voll= 1,10m. Rund dyregrop med voll rundt. Belagt med gress og bringebærbusk. Gropa er vanskelig å se pga. at den er overb evokst.
Røysa er 9 m i diameter og 0,3 meter høy. Den består av flate kantete steiner, for størstedelen torsostor. Røysa har en større nedgraving i midten. Tvilsom gravrøys.
Beskrivelse fra lokalitet:
Trolig rydningsrøys. På hele denne flaten/kutrøa ligger mindre samlinger med stein mens det synes mer ryddet imellom. Området har aldri vært dyrket. Den inmålte røysa er imidlertid større enn de øvrige steinsamlingene. Steinen er varierende i størrelse fra nevestor til dobbelt hodestor. Røysa er ujevn og utdratt i sør. i nord er den jevn. Røysa har en diameter på 5 meter og en høyde på 0,4 meter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Trolig rydningsrøys. varierende størrelse på stein fra neve til dobbelt hode. ujevn. utdratt i s. mye stein i omr. flere mindre saml. d 5 h 0,4 i nedkant.
Det innmålte området tilsvarer området som ble fredet etter en nøyere oppgang av kirkegårdens utstrekning i 1987. Eldste kilde til kirken på Auran er i 1520, og kirken skal ha blitt besluttet nedlagt i 1589. Ved fundamentering av nybygg eller ved grøftegraving er det i løpet av 1900-tallet framkommet skjeletter i en dybde av 0,6 m under gårdsplassen, under buret, kårstua og under hovedbygningen på den østligste av de tre tungruppene på gnr. 73 og 74 av Auran. Kirken skal ha stått på grunnen til gnr. 74. I tillegg er det stedvis observert en kulturlagstykkelse på opptil 1 m. I 1932 ble det gravd kjeller på Auran, og det ble påtruffet skjeletter uten kister ”just der hvor kirken hadde stått”.
Gravrøys. Diameter: 12. Høyde: 1,2. Type: Rundr Røysa har fått noen ekstra steiner i nord trolig i forbindelse med den militære veien. Under disse og ved siden av kan man fortsatt se at røysa er utgravd i midten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug. Ligger inntil bolighus. Ved bygging av bolighuset ble den ene siden av haugen avskjært/fjernet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: 11x9 meter. Høyde: 1,5 til 2 meter. haugen er meget pen og jevn med flat profil i toppen. Har trolig vært rund inntil man gravde bort endel av den i forbindelse med utbygging av bolighuset.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug. Ligger på en fremspringende terasse i SV-hellende skråning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravhaug. Diameter: 8. Høyde: 0,5 til 1,5. Type: Rundh Ligger på bergknaus. Sti går over haugen. Bevokst med lyng og noen mindre trær.