Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På lokaliteten vart det registrert 4 kolgroper med 20- 30 m mellomrom. Kolgropene er mellom 80 x 140 og 120 x 200 cm, og om lag 40 cn djupe. Nokre av gropene har relativ uklar nedskjering. det er påvist kol i alle gropene.
Tufta er orientert nnv-ssa og har eit indre mål på 2.9 x2.5 m. Tufta har tydlege vollar i vest og aust, desse er truleg bygd opp av stein og jord. Det var ingen stein synlege, men vart påvist ved jordbor. Vollane er dekt med røsslyng og gras. I sør er ikkje vollen så tydeleg, men ei steinrekkje er synleg. Truleg har inngangen vore mot nna, der var det ingen synleg stein eller voll. Vollen i vest er tydlegast og er omlag 160 cm brei. Vollen er om lag 20 cm høg. Det vart stukke med jordbor i tufta for å påvise eventuell eldstad. Det vart ikkje lokalisert, men det var kolfragment i fin, grå sand i deler av tufta.
På lokaliteten vart det opna 4 funnførande sjakter, desse hadde funn i form av stolpehol, eldstader og eit anlegg tolka som omn. Matjordslaget var tidvis svært skrint og nokre av strukturane bar preg av å vere skada av moderne jordbruksaktiviteter.
Beskrivelse fra lokalitet:
Liggande bautastein. Den ligg innåt ei tuft, men er ikkje direkte integrert.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Liggande bautastein som er ca. 3,5 m lag og 50 x 50 cm tjukk.
Beskrivelse fra lokalitet:
I ei mindre vik nord for Langaneset vart det registrert ei nausttuft med godt synlege veggar/jordvollar. Tufta ligg ca fem m sør for dagens rullesteinsstrandstrand. Opp til 1 meter høge vollar. Indre mål 6 x 17 meter. Ytre mål 12 x 22 meter. Markerte vollar, bygd opp av stein, sand og jord. Lyng og grasgrodde vollar. Gras, mose og noko lyng inne i tufta. Opning mot stranda i nord. Det veks busker og krattskog på staden. Mot sundet i nordvest ligg tufta skjult av berg og voll. Bergskrent i aust. Prøvestikk (50x50 cm) i øvste enden av tufta: øvst 10 cm torv (1). Under torva var det 15 cm brunsvart humus (2). Så kom det eit 15 cm tjukt gråbrunt, trekolhaldig sand- og gruslag (3). Prøvemateriale til radiologisk datering vart teken ut frå lag 3. Nedst var det steril sand og grus (4). Det vart teke eit prøvestikk like utanfor tufta i sør. Dette synte trekolhaldig masse. Truleg aktivitet knytt til nausttufta. Rundt tufta veks det lauv- og furuskog. Svært regelmessig og fin tuft.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Omlag 20 m lang nausttuft med godt synlege veggvollar.
Beskrivelse fra lokalitet:
Aktivitetsflate knytta til romatidsnaustet id.nr: 112152.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Aktivitetsflate i tilknyting til nausttufta.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mogleg dyrkingsflate ved same vika som romartidsnaust og tilhøyrande aktivitetsflate.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mogleg dyrkingsflate ved same vika på Fjelberg som registrert romertidsnaust og tilhøyrande aktivitetsflate.
Heller. I perioden 6. til 16. juli 1987 ble helleren undersøkt med sikte på frigivelse. Lokaliteten ble prøvetukket med til sammen 23 prøvestikk. Det ble videre gravd mindre felt på tilsammen 23 m2. Samtlige ruter ble gravd ned til undergrunnen. Registreringen viste at det var kulturlag med funn ved bergveggen, og funn av slåtte steinartefakter på flaten foran bergveggen. Det ble funnet 351 artefakter i de 25 m2 rutene og 25 prøvestikkene som ble gravd på lokaliteten. Hovedmengden av materialet kan dateres til første halvdel av yngre steinalder, men her er også funn fra jernalder og bronsealder. Kulturlaget som er avsatt på stedet er tynt, og trolig omrotet. Funnene konsentreres inn mot bergveggen ved det vesle bergoverhenget. Lokaliteten ble seinere frigitt av Bergen Museum, men den er fortsatt intakt og må betegnes som automatisk fredet.