Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinalderlokalitet: 4 bitar flint (av desse eit avslag som likna ei flekke og ein halv knoll), 10 bitar bergkrystall (av desse 2 avslag som likna flekker) og 6 bitar kvarts.
Frå strandvollen og innover flata søraust på Store Standal i Hjørundfjorden er det funne eit samla funnområde med 51 strukturar påvist i søksjaktene, avdesse 51 er 24 kokegroper. Elles groper og grøfter, moglegheit for enkelte flatmarksgraver event. botn av graver. I området har tidlegare lagt gravrøys i Kaldkjeldbakken. Utover desse strukturane er det påvist fossilt dykningslag. I enkelte deler av området ligg det betydeleg masse over funna, som dels også er funne lagvis.Dette har truleg samanhang med overfløyming/rasmasse.
Y-dia= 9,20m, I-dia= 6,50m, D= 0,70m, voll= 1,35m. Rund dyregrop med klar voll r undt. Gropa er belagt med gress. På vollen står det noen grantrær. Gropa er lett synlig.
Tre svake forsenkninger i rullesteinsvoll. Alle har ganske like mål; lengde ca. 7,5 m, bredde ca. 3,5 m. De ligger i et rullesteinslag, tidligere strandterrasse med tilnærmet retning nord-sør [eg. NØ-SV].
2024: Forsenkningene lagt inn fra punktsky. En lignende tuft lagt til like ovenfor, mellom forsenkningene og de sirkulære gropene fra krigen nærmere kjøreveien i V. Kan minne om Gressbakkentufter, men må anses som noe usikre. Kan være naturlige formasjoner siden det er lignende forsenkninger lenger NØ. Må kontrolleres i felt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gårdshaug, trolig middelalder, fremtrer kanskje tydeligst gjennom vegetasjonsforskjell i forhold til området rundt; det er særdeles kraftigere vegetasjon på gårdshaugområdet, stort sett gress og brennesle. Kulturminnet er preget av en god del nyere aktivitet; lyktestolpe/kraftledningsstolpe, det er anlagt vei gjennom den, hytte og medfølgende liten plen er oppført delvis over den. Nedenfor veien ligger et naust, og vest for dette en ruin. En må regne med at planering og forflyttning av masse i forbindelse med anlegging av vei og bygninger har hatt betydelig påvirkning på kulturminnet. Derfor er det vanskelig å gi gårdshaugen klare avgrensninger. I veigrøfta, på nordsiden av veien og noe vest for hytta, er det gjort prøvestikk som viser et tykt lag med svart kulturjord som inneholder mengder med brente bein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Vanskelig å gi gårdshaugen avgrnsninger pga. mange senere tids forstyrrelser. hytte med plen I øst, vei I sør, kraftlinje I vest. så det har v¿rt planering og graving over store deler av gardshaugen.
Y-dia= 4,30m, I-dia= 2,70m, D= 0,45m, voll= 0,80m. Rund kullgrop med utydelig vo ll rundt. Gropa er belagt med gress. På vollen er det noen små grantrær. Gropa e r veldig vanskelig å få øye på.
Samisk offerring, ca. 5,5 m. I diameter i yttre mål. Steinringen rundt varierer fra å v¿re 5-20 cm høy. Ser ut til å ha rast sammen, spesielt den sørøstlige delen. Ligger på strandlinje med rullestein/fj¿rstensur, noe krøkeb¿rlyng. ca. 100 m. nordom hula
3 tufter av nyere tid, trolig eldre enn 100 år. De ligger ved siden av hverandre på rekke NØ-SV. De er veldig ulike, både når det gjelder form, størrelse og tydelighet.