Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Boplassen ligger på en NØ-SV orientert flate ca.50moh. Det ble tatt 3 prøvestikk på selve terrassen - alle var funnførende. Prøvestikket lengst i SV gav flest funn og hadde 2 funnførende lag. Terrassen er ca 50m lang og 15 meter på det bredeste. Alle prøvestikkene på flaten nedenfor terrassen var negative.
Boplassen ligger på en NØ-SV orientert flate ca.50moh. Lokaliteten vender mot NØ. Første prøvestikk gav 1 flintavslag. Positive prøvestikk, med flintavslag, over hele flaten. Grenser i NØ og i øst til skogsvei. Også positive prøvestikk i gloven som strekker seg sør for flaten.
Boplassen ligger på en NØ-vendt flate/terrasse. Første prøvestikk gav 3 flintavslag. Lokaliteten ligger ca.43moh. Podsolprofil. Prøvestikk i skråningen nedenfor terrassen gav ikke funn.
Lokaliteten ligger på en NV-SØ orientert flate mellom to bergknauser (glove). Første prøvestikk var positivt (1 retusjert flintavslag). Boplassen ligger ca.46moh. Podsol og brunjord. Prøvestikk nedenfor flaten i NV og SØ gav ikke funn.
1969: Steinalderboplass. Fase 4 / yngre Kjeøyfase. Oldsaksamlingen, 1969: Oppsamlet boplassmateriale fra steinalderen. Området er skjermet av lave åser i Ø og V, og terrenget heller slakt ned mot Kjellandsvikbukten. Funnene omfatter: a) 1 avslagsstk hvit flint med skraperretusj. b) 1 avslagsstk gråhvit flint uten retusj eller bruksspor. Oppbevares av finneren Edmund Ree, Bassengvn 18 a, 1500 Moss. I 1971 meldte Edmund Ree at mere flint var funnet. Boplassen må derfor ansees som sikkert fornminne.
2012/2017: I 2012 ble det levert noen funn fra Edmund Ree som ble lagt til denne lokaliteten. I samlingen var det noen få funn som var påskrevet funnsted, og dermed kan 4 knakkesteiner fra Bingen skrives under enk.2. Det samme gjelder et slått fragment av kvarts og to flintavslag. I 2017 ble ytterligere funn levert. En full pappeske («banankasse») med flint- og bergartsfunn som kan knyttes til denne ID ble sortert ut fra det innleverte funnet etter Ree. I en skriftlig beskrivelse står det «Bingen», «Skallen» eller «Skallerød» på posene og eskene. Bingen er en steinalderlokalitet 35 - 40 m.o.h. som ble registrert på 60-tallet og det står under beskrivelsen i databasen at «funnene oppbevares av Edmund Ree». Det er trolig deler av dette materialet Fylkeskonservatoren nå (2017) har fått inn. I tillegg til materialet fra 2012 (se over). Hver pose/eske blir nå lagt inn med funndatoen som er påskrevet emballasjen. Det er ikke oppgitt noen nærmere beskrivelse av eksakt funnsted eller kartavmerking på dette steinmaterialet, så enkeltminnene blir gitt en tilfeldig geometri innenfor lokalitetens eksisterende kartfesting. Men utfra mengde, diagnostiske funn, topografi og boplassens beliggenhet, har trolig denne steinalderlokalitet en mye større utstrekning på jordet «Bingen» enn den reelle avmerkingen som vises i Askeladden. Det ble registrert 29 nye enkeltminner (3-31) på denne ID utfra materiale fra E. Ree 2017. Boplassen ligger ca. 35-40 m.o.h. og vil ved en strandbunden bruk dateres til ca. 4000-4400 BC. Funnene fra jan. 2017 bestod av (omtrentlig); 21 Tverrpiler. 9 A3-spisser. 5 A1-spisser. 2 eneggede spisser. 19 Skrapere. 33 flekker. 2 mikroflekker. 5 nøtvetøkser. 2 kjerner. 6 bor m.m. Funnene har (foruten nøtvetøksene), en gjennomgående profil som kan tilskrives yngste del av eldre steinalder, altså yngre Kjeøyfase.
2024: Lokaliteten ble innsnevret og enkeltminnene (enk.2-31) fikk nå punktmarkering. Enk.2-31 var kartfestet med samme koordinat som enk.1, men er nå samlet mer oversiktlig. Flere av enkeltminnene ble omgjort fra "automatisk fredet" til "uavklart", men lokaliteten forblir automatisk fredet, grunnet 1969-beskrivelse. I tillegg ble flere av enkeltminnartene omgjort fra "boplass" til "løsfunn". Samtlige funn har ikke eksakt koordinat, og er dermed tilfeldig plassert i dyrket mark.