Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Hulveien strekker seg nord-sør, har en samlet lengde på ca 220 m og løpenes bredde er på 1 ¿ 2 m. De har en U-formet profil. I nord er veisystemet er todelt. Terrenget her heller svakt og løpene er lite markerte. De to delene samles i kulturminnets midtdel, i et område hvor terrenget heller kraftig mot sør. Det er her svært mange løp innenfor et 50 m bredt område. På dette stedet er flere av veifarene over 1 m dype. Den sørlige delen av kulturminnet ligger forholdsvis slakt terreng. Her blir farene også mindre tydelige, før de gradvis forsvinner. Mindre deler av ID-112220 er dekket av masser fra det nærliggende steinbruddet.
Veifaret er orientert SØ-NV og er 95 m langt. Hulveienes bredde er 1 ¿ 2 m og den har et U-formet tverrsnitt. I sørøst er det synlig flere, svakt markerte løp. To tydelige løp kan følges videre og danner midt- og nordvestdelen av kulturminnet. I denne nordvestlige delen skjæres ID-112225 av en kjerrevei og den er her stedvis dekket av brutt stein.