Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Veganlegg bestående av flere hulveier. i sørdelen er det 2 markert parallelle hulveier på bredder mellom 0,5-1 meter indre bredd og opptil 1 meter høy. I norddelen ble det i 2007 registrert flere svakt markerte far som ikke ble gjenfunnet i 2022.
Det går et steingjerde N-S tvers gjennom veganlegget.
Eldre beskrivelser(2007): Lengden på fornminnet er 89 m og det strekker seg NNV-SSØ. Løpenes bredde er 1-2 m og tverrsnittet er U-formet. I sørdel er det synlig ett løp. I norddelen er det flere svakt markerte veifar.
Kontrollregistrert i 2022: hulveier linnmålt ved hjelp av Lidar. geometri justert noe i sørøst.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sirkulær grop som måler 3,7 m i diam. og er 0,2 m dyp. Den har en markert voller. Gropens funksjon er ukjent.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Grop 1
Ni prøvestikk ble tatt i svakt sørøsthellende terreng med blandingsskog. Undergrunnen besto her delvis av podsolert sand og delvis av brunjord over sandgrunnen. Det ble gjort funn av flint og/eller kvart i fem av prøvestikkene. Totalt dreier det seg om 10 artefakter. De positive stikkene lå samlet innenfor et område på om lag 30 m (Ø-V) x 12 m (N-S). Utenfor dette område ble det tatt fire negative stikk. Nord, vest og sørvest for de positive prøvestikkene er terrenget fuktigere. Mot sør danner lave bergflater en naturlig avgrensning. Boplassen strekker seg ut til oppdyrket mark i øst. Prøvestikkene og topografien danner samlet sett en avgrensning av lokaliteten.
Gammetuft på 6 x 5 m. Markerte og godt synlige voller. 0.7 m fra gulvflate til topp av voll. Mye trekull i gulvflate. Steiner kjennes ved prodding med jordbor. Grantre vokser i tuftas S-ende og i vollen.
I vest: Heller under flat steinblokk som kviler på andre steinblokker. Golvet er rydda for stein. Golvet kan bli fuktig. I aust: Heller under nordvestre side (baksida) av sigd-forma steinblokk. Det var vel her den fyrste stølen låg, den som heiter Hedderen (Helleren), før stølen blei flytt vestover.
1 fangstgrop, ca. inntegnet på kartet (ikke målt inn nøyaktig da utstyret ikke virket). Fangstgropa er innrast i bakkant (nord), den har en svak antydning til voll i sør. Ingen klar markeing i øst eller vest. Det vokser en busk i nordlige del av fangstgropa. Ingen kasse er synlig sannsynligvis pga. nedrasningen i nordenden. 1-2 m. i diameter indre mål.
Hustuft fra steinalder, 2,5 m. i diameter indre mål. Tydlige voll i øst, klart markert forsenkning i midten. Tufta er uklart markert i sør-vest og nord, muligens på grunn av stien/kjøresporet som går parallelt med ene vollen.
2025: Ifølge ortofoto skal det mellom 2009 og 2014 ha blitt skåret et dypt terrenginngrep tvers over geometrien til denne tufta. Antagelig er den borte, men bør kontrolleres i felt. Høyden over havet (16 moh) gjør imidlertid steinaldertolkningen noe uviss.
Beskrivelse fra lokalitet:
1) Rydda flate på 3 x 4 m som kan vera ei utydeleg tuft. Inni tufta er det ein kvadratisk 1 x 1 m stor eldplass som er kantsett med rullesteinar. 2) Kvadratisk 1,25 x 1,25 m stor eldplass med raudleta og skøyrbrend stein i fleire lag. 3) Jernvinne eller eldplass, 1 m i diameter. Raud og skøyrbrend stein i fleire lag med noko slagg innimellom. Nord og aust for dette blei det funne slagg i eit 10 x 10 m stort område. Ei større samling av slagg blei funnen 9 m nordaust for dette. Mellom 1) og 2) blei det funne ei tangepil av flint, og like nord for 2) blei det funne eit flintavslag. I eit område aust for 2) og 3) blei det funne fleire samlingar av skøyrbrend stein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lengst sørvest på ein grus- og steinrygg som stikk ut i vatnet ved lågvatn: 1) Hustuft / eldstad, kvadratisk 1 x 1 m, kantsett med rullesteinar og med skøyrbrende steinar og kol i overflata. Eldstaden ligg på ei rydda flate som kan vera ei tuft, om lag 3 x 4 m. 2 m mot aust: 2) Eldstad, kvadratisk 1,25 x 1,25 m, med raude og skøyrbrende steinar i fleire lag, men utan kol. 2,5 m nord for 2): 3) Jernvinne / eldstad, 1 m i diameter, med raude og skøyrbrende steinar i fleire lag, og med noko slagg imellom. Nord og aust for dette blei det funne spreidd slagg i eit 10 x 10 m stort område. Ei større slaggsamling blei funnen 9 m nordaust for dette. Ein kunne sjå teikn til at sanden var blitt påverka av varme, og nokre skøyrbrende steinar stakk opp. Kan vera ei jernvinne. Mellom 1) og 2) blei det funne ei tangepil av flint, og like nord for 2) blei det funne eit flintavslag. I eit område på 15 x 5 m like aust for 2) og 3) blei det funne fleire samlingar av skøyrbrende steinar. Området er mykje utvaska. Mellom