Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ein steinalderbuplass, tidlegare registrert av Østmo (1975) "nedre Heimdalsvatnet 3".
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderbuplass, tidlegare registrert av Østmo (1975)" nedre Heimdalsvatnet 3". Under årets registrering vart det funne eit avslag av mørkgrå flint med cortex i det som truleg er eit gamalt prøvestikk. Funnet vart ikkje teke inn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ei kolgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kolgrop. Rektangulær form med flat botn. Ingen voll, kol i botnen påvist med jordbor. Indre L 2,5 m, B 1,5 m. Dybde 0,4 m. Eit elgtrakk går i A del av gropa. Mose og grasvegetasjon i gropa, einer rundt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med eitt bågåstelle. Påvist av Ola K. Visdal.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bågåstelle synleg som ei utrøysa rund grop i ur, med ein utrasa mur ikring. Ytre diameter 3 m, Indre 2,40 m. Reinen trekkjer fortsatt i området der, og det er eit svakt reinstrakk på N sida av bågåstellet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ein steinalderbuplass, tidlegare registrert av Torill Knapstad (1967) og Einar Østmo (1975). Av den siste er denne kalla "nedre Heimdalsvatnet 1".
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderbuplass, tidl. registrert av Knapstad (1967) og Østmo (1975). Ligg på haug på SA sida av Heimdalsosen, ca. 650 m SV for osen. Ved årets registrering vart det sett både flint- og kvartsittavslag (kring 5-10 stk.)i både Knapstad og/eller Østmo sine gamle prøvestikk og på den naturlege overflata. Ingen funn vart teke inn. Diameter på flata på haugen ca. 15,5 m.
Gropa ligger 15 m N for Flishogdveien. På høydepunkt i S helling. Hogstflate med spredt furu, småskog. Gropa er lett synlig på 20-30 m avstand. Kvadratisk grop, markert voll. Bunnmål: B 2,8m, L 2,9m, I - mål 6,1m, Y - mål 8,8m, D : 1,1 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ei lita kolgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kolgrop på morenehaug ved Slådalsvegen. Vid grop, kvadratisk botn. Ingen voll. Indre L 1,90 m, B 1,90 m. Dybde 0,4 m. Påvist kol med jordbor i gropa. Mykje stein i botnen av gropa påvist med jordbor. Ligg mellom to fangstgroper.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ein steinalderbuplass. Tidlegare registrert av Jakob Ågotnes (1967), "Øvre Sjodalsvatnet II".
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderbuplass. Tidlegare registrert av Jakob Ågotnes (1967) "Øvre Sjodalsvatnet II". Den gongen vart det funne eit par avslag, og tidlegare hadde Jakob Brekken funne ein skrapar og eit avslag der (Ågotnes 1967:46). Ved registreringa 2007 vart det teke ti prøvestikk på grusflatene på neset. Eit positivt prøvestikk. Funn var eitt flintavslag med cortex og slagbule. Funnet vart ikkje teke inn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ein steinalderbuplass, av Østmo kalla "nedre Heimdalsvatnet 4".
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderbuplass tidlegare registrert av Østmo (1975) "nedre Heimdalsvatnet 4". Det vart under årets registrering observert fire-fem ljosgrå og ljosbrun flint, og eit bergkrystallavslag. Desse låg i opne grusflater på den nordvestlege spissen av haugen. Ingen funn vart teke inn. Dvergbjørk i A i skråninga av haugen, på flata i nedkant mot VNV ligg to store steinblokker. 75 m V ligg "nedre Heimdalsvatnet 5".
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ei kolgrop. Lengde 500, br. 500, dj. 60. Påvist av Jan Stokstad.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kolgrop. Ligg 3 m SSA for tuft. Einer kring kantane, grasvegetasjon i gropa. Vid kvadratisk grop. Kraftig voll mot A og S. I S-leg kant ligg steinar i ein slags firkanta formasjon. Pga tett einer var det ikkje mogleg og sjå nærare kva det kunne vere. Ytre L 7,50 m, B 7 m. Indre L 3,80 m, B 3,30 m. Dybde 1 m.