Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Funnkartet nr. 1. Salomon Vik, bnr. 1. 1. "Akjerhaugen" ved Høgehaugen, 14 m i tvm., opphavleg 1, 75 m høg, men no lågare. Utgraven 1883 (B. E. Bendixen). Bygd over ei kjernerøys på 5 m i tvm. av sand og stein, fotkjede. Berre funne brende bein som var utkasta av tidlegare plyndring. I ny tid er ein bautastein oppsett på haugen.
Funnkartet nr. 2. Gunnvald Vik, bnr. 18 - 19. Båtstø låg slik at søre vegg gjekk i lengd med bryggja som ennå ligg at. Ho gjekk opp til 25 m frå tangranda og vart fylld med masse frå løegrunnen. Der var lunnar synlege ennå i manns minne. - Innst i bryggja ligg ein stein i to delar, han skal ha vore brote i Tørvikbygd og meint oppsett i Jondal til bautastein, men lagd i bryggja av di han gjekk i to.
Rektangulær grop. Ung furu i gropa. En eldre bjørk i N enden av vollen. Kull i bunn. Tydelig voll. Synlig på 20 m. Bunnmål : B : 2,1 m, L : 2,6 m, I-mål: 4,6m, Y - mål : 6,2 m, D : 0,8 m.
Røys ligg på ei flate mellom elva og Handagard, O for eit lite vatn. Bygd av tørr, hovudstor rullestein med torvdekke, men nokre steinar er synlege. 12 m i tvm., 1,5 m høg, noko skadd i N. Synfaringa viser at område røysa ligg i er brukt som deponi for utrangerte bilar og anna skrot. Oppsettinga har ført til skader i kant av røysa og her er vassleidningar og anna i sikringssona.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinete utmark rett nord om eksisterande tun på bruk 2. Fett skriv at ei hustuft like N for tunet. 20 x 8 m NV-SO utvendig mål
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fett skriv Hustuft like N for tunet. 20 x 8 m NV-SO utvendig mål. Synfaringa viser at her er ei rektangulær tuft med inntakte langsider med steinvollar. Tufta synest vera bygd på stein eller fjellgrunn. I dag er den tilgrodd med torv og lyng. kortsidene er delvis opne - noko forstyrra. Innmålingane våre viser at tufta er 30 x 12 meter i ytre mål. langsidene synest vera boga ut på midten. På staden er det kjent fleire funn frå tidleg yngre jernalder og tufta plasserer seg nok i denne tidsepoken.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mellom jernaldertufta og noverande tun på garden er eit delvis rydda beite, her er fleire raster med stein, som dannar meir eller mindre rydda felt. Eit av desse er særs markert og avgrensa, intrykket av denne er at denne må vera gamal. Fett har og informasjonar om at det tidlegare i denne typen anlegg skal vera gjort funn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinkonstruksjon med form som ei mura innhegning, låge steinraster-mur-voll i form som eit trapes. 18 x 10 meter i utstrekning, der indre deler er rydda for stein. Denne typen anlegg med rydda felt er kjent frå andre stader, som Hatteberg Rosendal, Matre i Sunde Kvinnherad, Måbø gard i Eidfjord alle gardane har sikre arkeologiske spor attende til førhistorisk tid.
Funnkartet nr. 2. Sameige. Gravflokk på Leitet, som er ei slette mellom den gamle dalavegen og brotet mot elva. Her er 3-4 låge røysar, 3-4 m i tvm., 8-10 m mellom kvar. Austlengst ligg nokre steinar mot ein stor stein. Ein stad 5 m nedanfor vegen og 15 m frå vestre ledet synest liggje ein krans av steinar rundt ein stor stein. På toppen, 4 m SO for eit skarv, er ein liknande runding, 5 m i tvm., heilt overgrodd.
Rektangulær grop. Markert voll. Midt i gropa står ei ung bjørk. Hele vollen er bevokst med furu. Synlig på 20 m. Kull i bunn. Bunnmål : B : 2,4 m, L : 3,2, I - mål : 5,4 m, Y - mål : 8,0 m, D : 0,4 m.